- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
123

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

141 KROSS* FJORD OG KONGS FJORD

ta låve strann-flat ved Quade Huk ses til høire (med Prins Karl’s Forlann bakenom), og
innenfor, foran Schetelig’s Fjell (31. juli 1912).

Overalt breer, og sne, og is mellem toppene, og svære morener
ut mot fjorden. Det er selve ur-kreftene i utfollelse, vann og stein,
og tyngde og frost.

V T’

*



Idagmorges kl. Va5 ankret vi her inne i bukten (Signe Havn)
nær Lilliehøøk-breen, hvor „Veslemøy" endelig engang kan ligge helt
trygt, om enn vinnen suser like sterkt over os, og rusker i riggen.

Utenfor har vi et høit fjell, Nils-pynten, hvor alkene holler sit
vante leven. Fjell-veggen har røde flekker som blod. Er det rød
sann-sten? Men skråningen, og den bratte uren helt ned til
vannkanten har det mest gul-grønne dekke, det er mosen som vokser
frodig her hvor alkene gjødsler.

Sneen på is-foten langs strannen er rød-flekket av den røde
snealge, og vannet dypt grøn-blått unner. — En uventet farve-prakt i
denne kalle rammen.

Oppe om toppene, og op mot himlen, trekker flokker av alker
og alke-konger så høit at øiet så vitt kan nå dem.

Det er stadig samme nordenvinnen, bitende kall, og så stri at
da karene skulde hente vann i formiddag fra bekken her tett ved,
holt de på i to timer for å buksere vann-båten ombord. De gjør
det på den vis at de tar en tom båt på slep, ror in til bekken,
fyller båten med vann, og så bukserer de den fylte båten, som er
tung av fersk-vannet, efter sig. En gang var de helt her oppe unner
„Veslemøy", og skulde strekke hånnen ut for å gjøre fast, da de
drev av igjen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0141.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free