Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126
KROSS* FJORD OG KONGS FJORD
høit. Skråningen er nær toppen ett in av botner på to sider, men
det er lite sne-masse i dem, det er som den har seget ned til å
danne breer over lavfjellet unner, og her siger det tynne bre-dekket
utover den jevne berg-flaten mot sjøen, uten å ha gravet noen dal
eller renne så vitt det kan skjønnes.
I bunnen stanses fjorden av den store Lilliehøøk-breens blå og
sprekkede isvegg. Det er en av de større breene på Spitsbergen;
med sin jevne hvite overflate stiger den inover til syns-rannen, noen
fjell-topper stikker op her og der gjennem bre-dekket i rad på begge
sider, langt inne i nordøst ligger det høieste, Munken, 1222 meter.
På den ånnen side fjorden, er den bratte mørke fjell-veggen på
Kong Håkon’s Halvø. Den har enda intet is-dekke på denne siden.
Langs østsiden er det fire små breer, som enda ikke har gravet dype
botner. Grunnen må åbenbart være, at det er forholsvis så kort
siden at skråningene av denne halvø ble høvlet av ved de to
stor-breene som fylte armene av Kross-fjorden på begge sider av halvøen.
29. juli 1912.
Vi lettet anker om formiddagen, og gikk in til kanten av
Lillie-høøk-breen, hvor jeg tok vann-prøver og målte temperaturen i de
forskjellige dybder en til to hundre meter ut fra isveggen.
Jeg vilde gjerne bringe på det rene om smeltningen av bre-isen i
fjord-vannet avkjølte dette meget, slik som det har vært påstått av
andre oceanografer.
Til min overraskelse fant jeg at denne avkjølende virkning måtte
være enda meget mindre enn jeg hadde ventet. Både temperatur
og saltholdighet var påfallende høiere i alle dybder her nær
bre-veggen (som gikk ned i vannet til minst 140 meter) enn de var
lengere ute i fjorden. Disse forholl vil bli omtalt senere i avsnittet
om fjord-vannet i kapitel XVII.
Ellers merkelig så lite bevegelse det synes å være i denne svære
breen nu. Den er jo gjerne kjent for å skulle være så bråkende,
og kaste is fra sig. Men det er ikke meget som er fait ned fra
veggen mens vi har ligget her. Og ikke er det store mengdene av
is som driver utover i fjorden heller, det er mest bare små-stykker.
Det kan vel skylles dette kalle været, isen smelter ikke nu.
Påfallende er det og at saltholdigheten i sjøens overflate her inne er
over 34 promille og betydelig høiere enn lenger ute i fjorden. Det
viser at det kan ikke nu komme synderlig med ferskvann fra breen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
