Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128
KROSS* FJORD OG KONGS FJORD
Så drog vi ut gjennem Kross-fjorden igjen, og omtrent
mitt-fjords syd for Kong Håkon’s Halvø, hvor de to armer,
Lilliehøøk-fjorden og Møller-fjorden, møtes, tok vi en ny stasjon (nr. 14) med
dyp-målinger. Dybden var her 314 meter (se kartet side 107). Litt
lengere ute er dybden enda større; den største hittil loddet er 378
meter. Men i munningen av fjorden er det grunnere igjen (se
kartet).
Unner istiden da fjorden var fylt av en stor bre, er det blit hult
ut en traugformet fordypning i denne delen, hvor hastigheten var
størst efter at de to breene fra Lilliehøøk-fjorden og Møller-fjorden,
foruten andre side-breer østfra, var møttes.
Det er å legge merke til at i likhet med at rennende vans
transporterende evne stiger med sjette potens av hastigheten, så må
også en bres evne til å føre med sig materiale fra unnerlaget stige
med en høi potens av hastigheten.
Dette må være en vesentlig årsak til at breene har slik en
merkelig evne til å grave smale, dype daler og fjorder med dype
traug-formede senkninger og høie terskier foran, overalt hvor
fjell-grunnen består av grunn-fjell og granitter eller andre hårde bergarter,
som i Norge og på Grønlann, idet breene i disse dalene får en større
hastighet enn bre-dekket på sidene.
Hvor fjell-grunnen er løsere eller sprenges lettere av frosten,
som basalten på Islann, eller sann-stenen i Finmarken, eller de
sedimentære bergarter her på Spitsbergen, ble fjordene videre og
grunnere, breene ble ikke så begrenset til de smale renner, men
kunde bre sig mer i bredden.
Dette skylles ikke minst at frost-sprengningen har så sterk
virkning på disse bergarter og eter dem hurtig bort langs sidene av
breene og gjør dalene stadig videre. Fjordene fikk derved en ånnen
form. Men hvor det er hårdere berg, som ved Wijde-fjorden, kunde
de også her bli lange og smale.
Ved Ebeltoft-havnen på vest-siden av Kross-fjorden lå den tyske
meteorologiske stasjon. Den hadde heist flagg da vi kom forbi, og
vi hilste den også med vort. Men været var nu blit så godt at vi
måtte nytte det for å gå til havs, og hadde ikke tid til å gå in og
hilse på folkene.
Ut for munningen av Kross-fjorden, syd for Kapp Mitra, nær
Kroner-grunnen, gikk vi forbi et is-fjell som lå på grunn. Det var
det største vi har set her. Jeg anslog høiden over vannet til om-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
