Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KROSS FJORD OG KONGS FJORD 130
Vi tok en ny oceanografisk stasjon (nr. 16) og fant de samme tre
vann-lagene som før. Men det kolle mellemlaget var blit svært tynt
her så langt ute.
Imens var det begynt å blåse op en god del fra nordøst, og
det tok til med hul krapp-sjø.
Seks og førti kvartmil (83 km.) til havs i samme retning vestover
loddet vi igjen og fikk 1210 meter.
Endelig var vi altså utenfor eggen av kystbanken, der hvor det
heller mot dypet (se kartet side 28), og hvor den varme atlantiske
strømmen stryker nordover langs skråningen.
Vi tok derfor en stasjon (nr. 17) med temperaturer og vann-prøver,
først fra de større dyp, fra 300 meter og nedover mot bunnen.
I 300 meter var temperaturen 1,7° C., med 34,95 °/oo salt, og i 500
meter var den 1,0° C., med bare 34,91 %o salt. Dette var betydelig
lavere både temperatur og saltholdighet, enn det ble funnet i samme
strøk og samme dybder på Isachsen-ekspedisjonen i juli og august 1910.
Allerede dette tyder på et denne strøm iår er kollere og har en
mindre atlantisk karakter enn for to år siden. Det ble også bekreftet
ved mange senere observasjoner.
Det tør være at dette har forbinnelse med denne kalle og
stormfulle sommeren vi iår har her nord. Kanske ikke så meget derved
at vekslingene i varme-mengden som føres av strømmen, fremkaller
vekslinger direkte i atmosferens varme også over landene, som hellere
ved det at det fremkaller vekslinger i lufttrykkets fordeling.
En svekkelse av den Atlantiske Spitsbergen-strøm, som gjerne tør
være forbunnet med en større utbredelse av Polar-strømmenes
vannmasser og av isen, vil si mindre opvarmning av luften over det
åpne hav, som også får mindre areal. Dette vil igjen si en mindre
utvikling av lufttryks-minimumet over dette hav, som er en nordlig
fortsettelse av det islanske lufttryks-minimum.
Dettes nordgrense kommer altså til å ligge lenger syd, hvilket
igjen vil si mere østlige og nordlige vinner over Spitsbergen. Men
dette vil bringe lavere temperaturer i luften og mer drivis i sjøen.
Mens vi holt på med å ta vore målinger fra dypet, hadde netop
denne nordøst-vinnen øket til kuling, og sjøen hadde vokset, så
„Veslemøy" hivde en god del på sig, og det letet stygt på greiene
unner ophalingen.
Merkelig også, at ikke før venner vi nesen til havs, så har vi
stygg-været igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
