Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142
TIL SPITSBERGENS NORDKYST
fra en fabrikk i Paris, og adskilte sig visst ikke fra de andre luftskibe
på den tid, annet enn ved det at Wellman hadde utnevnt det til å
holle sig lengere svevende og gjøre en mange ganger lengere ferd,
til Polen og tilbake igjen, enn noe luft-skib på den tid kunde gjøre.
Men en stor merkelighet fikk vi høre om også på dette område;
sikkert Wellman’s originale opfinnelse, og den største han har gjort
for aeronautikken.
Det var intet mindre enn verdens lengste pølse, som skulde
brukes som slepe-taug unner luft-skibet når det svevet bort over isen
mot Nordpolen.
Den skulde være bortimot 50 meter lang, og var fullstappet med
tørret kjøtt og erter og andre gode saker. Utvendig var den dekket
med stål-skjell for å gli glatt.
Den nedre delen av denne pølsen skulde da slepe langs isen.
Det vilde vel slites stykker av den, særlig naturligvis når den satte
sig fast i skrugardene. Men disse stykkene vilde jo da bli liggende
igjen og merke veien de hadde fart; og hvis så luft-skibet av en
eller ånnen ikke fjernt liggende grunn, skulde forulykke, så vilde
de dristige reisende, når de kom kjørende tilbake på de
motor-sle-dene de enda ikke hadde, lett kunde finne veien efter disse
pølse-snabbene og kunde desuten leve av dem. En mangel var det bare
at de ikke inneholt bensin også så motorene kunde leve.
Alt dette verdifulle fikk nu verden nøie besked om i flere år;
men bare ved den almindelige sene postgang, uten den trådløse.
Desuten bragte turist-damperne hver sommer hundreder av turister
til Spitsbergen, hvor Wellman var det store atraksjons-nummer.
En troskyldig sakkyndig, som fant det hele merkelig, foreslog
Wellman først å prøve i lettere tilgjengelige strøk hvilken avstann
det overhodet var mulig å tilbagelegge med ballong-skibet hans.
For almindelige dødelige hørtes rådet ganske fornuftig. Men
Wellman avviste det med forakt. Herregud, slik kunde jo enhver
klodrian gå frem. Det store ved hans plan, som ga den virkelig
spenning, var jo netop at altsammen, både utrustningen og han selv,
var uprøvet.
Og desuten hvad vilde avisen i Amerika si? Sett nu forsøket
mislykkedes — og det vilde det jo temmelig sikkert — hvad opsigt
vilde så det vekke i verdens-pressen, hvis det bare ble utført fra Paris
og tilmed slett utført? Men ble det gjort på Spitsbergen og med
Nordpolen som overskrift, se det var noe helt annet. Og des-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
