Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
148
TIL SPITSBERGENS NORDKYST 148
at den måtte forsøkes. Venne om et år til kunde han ikke, sa
han, da fikk det heller bære eller briste. Og så drog de den 11.
juli 1897, og forsvant for altid i det ukjente.
Men for et øde, uhyggelig sted han hadde valgt sig til å gå ut
fra. En innestengt ukoselig bukt, en gryte med bratte nakne
fjellskråninger omkring, svære stener strødd utover her på strannen, og
et grått nakent fjell på Amsterdam-øen like overfor. Et tristere sted
kunde de vel ikke lett ha funnet i dette lannet.
Mens jeg var oppe i fjellet, fikk jeg plutselig se at isen begyndte
å sige ut, og ned på „Veslemøy", som lå til ankers bare med
kokken ombord. Det gjalt å berge henne og få hivd op ankeret
fortest mulig. Vi sprang utover fra flak til flak, nådde båten på ytre
is-kanten og kom velberget ombord i rette tid.
Så gikk vi tilbake over Smeerenburg-fjorden, og ankret ved siden
av „Søstrene".
Kåre og jeg var en tur oppe i fjellet om kveilen, og skjøt en
del alke-konger på trekk, mens de fløi i flokker frem og tilbake
langs fjell-veggene i sin pilsnare, susende flukt.
Efter at vi var kommet ombord igjen om natten, og netop skulde
sette os til å spise, hørtes med ett ivrig tramp over dekket og det
ble ropt ned i kahytten at det var en hvalross foran os.
Da jeg kom op, hadde alt en fangst-båt fra „Søstrene" satt en
harpun i den, og skytteren holt på å skyte skudd efter skudd på
det svære hodet. Men det går ikke så lett, med en fire linjers
remington-rifle, å få livet av det hardskutte dyret, med den tykke
huden og fett- og kjøtt-lag unner, så det blir som en seig pute
utenpå den tykke skallen. Nu var det blit liv i karene her ombord
også. I lann vilde de alle som en for å være med å trekke
op dette merkelige uhyret. Kåre var sulten og trett efter turen
op i den storstenete uren, og kvelsmaten sto og ventet, men det
hjalp ikke.
Før i tiden var det nokk av hvalross å finne her; men nu er
den så omtrent utryddet i disse trakter og det er helt sjelden å
treffe på et dyr her på Vest-Spitsbergen.
Neste morgen (2. august) krysset vi nordøst over til
Norsk-øene. „Søstrene" hadde seilt før os, og vi ankret begge i sunnet
mellem øene. Det er god havn der, når en legger sig tett op unner
nordre lannet innenfor grunnen mitt i farvannet. Der går en klar
av isen som driver att og fram med tide-vannet gjennem sunnet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
