Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Lannet her er ganske lavt og flatt. De høieste ryggene inover
odden ligger omtrent 16 meter over sjøen. Innenfor er lavere
sletter av grus og rullesten. En bred gammel strann-linje skåret in i
fjellet lå 10 meter over sjøen. Sansynligvis samme strann-linjen
som vi fant i 11 meters høide på østsiden av Liefde Fjord.
Her så vi for første gang på Spitsbergen runne is-skurte knauser,
lik dem vi er vant til i Norge, med lignende knultrede former,
saueskrots-knauser (roches moutonnées) eller hvalrygg-knauser, som
de treffende kalles.
Det er fordi vi her har hardere fjell, mest glimmer-skifer og til
dels hornblenne-skifer, som har holt sig bedre mot
frost-spreng-ningen efter at siste isdekket trakk sig tilbake, og berget ble lagt
bart. Dette viser os derfor de avrunnede formene som skuringen
av de siste breene hadde gitt det, mens på de andre stedene hvor
vi har vært, har den volsomme frosten sprengt berget i stykker og
det er bare kanter og spisser og små-beter overalt.
Store og små rulle-stener ligger strødd utover. Mellem de låve
knausene er det flater med grus og små rulle-sten, og slik strekker
det sig hele lav-Iannet inover. Det er en del av strann-flaten, men
ligger lavere enn der vi før har vært. Tydelige strann-voller av små
sten, kastet op av bølge-slaget, eller skjøvet op av isen i strannen,
så vi like op til de høieste knausene i omtrent 16 meters høide.
At frost-sprengningen arbeider med god virkning i strannen også
her, bar strann-veggene tydelige merker av, som billedet side 165
viser, hvor berget er sprengt i store stykker.
Ekte ishavs-stemning. Dette øde lannet ut mot det grå havet,
med drivende is-flak. Hyllet i grå tåke — fjernt fra alt pulserende
liv. Det er som selve tanken ikke kan finne veien ut gjennem denne
skodden, men tulles in og synker matt.
13. august 1912.
Om formiddagen lettet vi da anker og gikk nord-nordøst-over
fra Verleegen Huk, for å forfølge Hinlopen-stredets renne utover
mot Pol-havets dyp. Nordost-Iannets svarte kyst-fjell og øer, med
Inlans-isen innenfor, strakte sig nordøst-over, og da vi kom nord så
vi også Syv-øene.
Det var is-strimler og sprette flak her og der; men i det hele
var det meget åpent vann, intil vi på omtrent 80° 39’ n. br. ble
stanset av tett-isen. Vi var da på 17° 14’ ø. 1. og hadde Phipp’s
0, den største av Syv-øene, nesten i øst for os.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
