Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VANN-LAGENE OG DERES CIRKULASJON I NORDPOL-HAVET 177
Snitt B (se kartet s. 174) gjennem vore stasjoner 57, 17, 19 og Fram-ferdens stasjon
26 i Polhavet. Skrå tynne tall gir temperaturen i °C., stående fete tall saltmengden
i promille. Horisontal-skala = 1 : 12,000,000, vertikal skala = 1:20,000.
mellemlag kan stige til omkring 34,92 %o, og muligens 34,93 %o
(se snittene s. 174, 177 og 178).
Efter dette har altså det kolle dyp-vann netop samme
saltholdighet i Nordpol-havet som i Det Norske Hav, og det blir en
naturlig slutning at også det dannes i havet mellem Jan Mayen og
Spitsbergen, og strømmer derfra nordover in i Nordpol-havet, unner de
varmere mellemlag.
Men da dets temperatur i dette siste ikke i noen dybde er lavere
enn -j- 0,8° C. eller -r- 0,9° C., og altså ikke så lav som i de
dypeste lag i Det Norske Hav, må vi tro at der er en rygg på
havbunnen mellem Spitsbergen og Grønlann, som hindrer dette
dypeste, kolleste vannet fra å strømme in.
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
