En Ferd til Spitsbergen / 215 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV. Sydover igjen til Green-Harbour

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ill. F. N.[=Fridtjof Nansen] Smeerenburg-sletten med en gammel grav, (s. 222)

XV. SYDOVER IGJEN TIL GREEN-HARBOUR.

I disse dagene mens vi holt på med vore unnersøkelser på stasjon

41, var det lite vinn, og det som var, blåste av isen mot den
åpne sjøen. Til dels var det også helt stille. Været var ganske klart.

Utenfor os var det snart så meget is, at vi kunde ikke fra
tønnen se åpen sjø. Men isen var ikke tett, og en åpen bukt strakte
sig utenfra langt inigjennem i nordøst for os, og holt sig stadig.

Utover dagen den 19. august ble vinnen vestlig. Nu syntes vi
å nærme os åpent vann igjen, og før vi visste av det, var vi ute i
selve is-kanten.

Det var ikke mange flakene mellem os og åpne sjøen, og vi
hadde netop sennt ned strøm-måleren for å ta den siste målingen
i 330 meters dybde, da jeg så isen utenfor sige sammen, og vi holt
på å bli klemt inne mellem to svære flak.

Det kunde bli lite lystelig her like i havgarden, nu da det stod
en del sjø på. Det gjalt å komme sig ut og gå klar. Det ble fyrt
op fortest mulig.

Imens stakk vi med båtshaker og stenger og søkte å holle flakene
av; men orket det ikke, de var for svære. Vi forsøkte da å stake

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>