Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVI. Is-fjorden og Bell-sunn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IS-FJORDEN OG BELL-SUNN
243
fremdeles. Så videre. Og endelig — der var det lavt lann på
styrbord også, og sunn forut, som det bar frem igjennem.
Vinnen var løiet av her; men vannet hvirvlet og kokte omkring
os av strømmen som rant in gjennem dette smale sunnet -— en
bred elv med strøm-hvirvler, som sopte os in i tåke-verdenen.
Tyst og stille gikk alt for sig. Tyst og hvit lå den låve øen i
tåken og sne-tykken der utenfor, og tyst og stille forsvant lannet i
tåken innenfor. Og stille gled vi videre langs strannen, hvor flak
lå på grunn.
Der var en vik hvor vi kunde finne anker-plass. Vi vilde gå
in der, men opdaget så at strannen var bare en lodrett bre-vegg.
Endelig gikk det in en bred bukt, som måtte være den jeg søkte,
mellem Fridtjov-breen og Kull-fjellet. Der ankret vi.
Ingeborg-fjellet, som telegraf-bestyreren sa var det vakreste fjell
han noensinde hadde sett, var vi gått forbi der ute, og hadde bare
skimtet foten av det, og litt av uren opefter; men skjønheten høiere
op var tilsløret.
30. august 1912.
Vi trenger alt fersk-vann igjen, denne motoren vor er tørstig, og
nu lar vi den gå, vi har petroleum nokk, og ingen grunn til å spare.
Men her er ikke vann å finne.
Vi gikk derfor lenger in, men tok på veien en stasjon (nr. 50)
mitfjords i kall vinn og sne-vær. Dybden var bare 110 meter.
Iakt-tagelsene her skal bli omtalt i neste kapitel.
Vi fortsatte langs lannet, for å se efter en bekk, men alt var
tilfrosset, og oversnedd. Vi ankret et stykke innenfor Kull-fjellet.
Kåre og jeg var en tur i lann for å se efter gjess, og kanske
også ren. Av de siste fantes ikke spor; av gjess så vi flokker, som
fløi, men langt utenfor skudd-holl.
Alt er sne-dekt fra topp til strann. Underlig august-lanskap.
Det ser ut som det ikke kunde bli bart igjen før vinteren. — Og
så tungt som det er å stampe sig frem over disse mos-teppene og
sneen, som er føket i fonner her og der. En synker dypt ned
igjennem sne, og mos, og blaut-myr for hvert skritt. Det kan snart
arme ut sin mann.
Langt der inne i Stordalen ser det fint ut, der er det sikkert
både ren og gjess nokk å finne. — Men takk, ikke skal noe på
jorden lokke mig dit over dette lennet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
