Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM
249
Vannet i de øvre lag er forholsvis kolt på Hambergs stasjon F,
fordi den ble tatt i drivisen så tidlig som 23. juni (1898), På
Amundsens stasjon 24, som ble tatt i isfri sjø, var derimot de øverste lag
åbenbart blit meget opvarmet, vel for en del ved tilførsel av varmere
og saltere vann øst- og sydøstfra.
I de dypere lag er vannet blit noe varmere på veien fra havet
på østsiden av Spitsbergen og til vestkysten, hvad jo var å vente;
mens derimot saltholdigheten er lite forandret.
Den vertikale fordeling av de låve temperaturer i havet øst for
Spitsbergen er forøvrig den vanlige i polar-strømmer, og netop den
samme som vi fant i de øvre 100 meter i hele Polhavet på
Framferden, mens derimot saltholdigheten er en del høiere.
På vor stasjon 55, som er lenger til havs enn stasjon 54, er
vannet i 100 og 130 meter blit opblannet med varmere og saltere
vann fra Den Atlantiske Strøm i havet utenfor, som her kiler sig
in unner Polar-strømmen (se snitt I).
Som før nevnt danner det kolle polare vann for en vesentlig
del kyst-strømmen nordover banken langs Spitsbergens vestkyst, og
vi gjenfinner det endog så langt nord som på vor stasjon 12
nordvest for Vogel Huk (se snitt II s. 248), og på stasjon 15 lenger nord
ut for Kongsfjorden.
Men på veien nordover blir det mer og mer opvarmet, vesentlig
ved blanning med varmere og saltere vann fra Den Atlantiske Strøm
utenfor, indtil vi, som før nevnt, ved Spitsbergens nordvestlige hjørne,
omtrent ingen antydning finner til disse kolle lag (se snitt III).
Kartet side 246 med snittene I—IV (s. 248) gir en fremstilling av
såvel den Polare som den Atlantiske Spitsbergen-strøms forløp. —
Særlig snittene viser hvordan den kolle Polar-strøm
(Sydkapp-strøm-men) langs Spitsbergens vestkyst avtar i volum og stiger i temperatur
nordover, indtil den er helt forsvunnet i snittene III og IV. — Den
Atlantiske Strøms vann-masser utenfor, er varmest med størst volum
lengst syd i snitt I, og temperaturen avtar i snittene nordover. Men
det er fremdeles opblannet vann fra denne strøm — med
temperaturer omkring 1.7° C. og med saltmengde sunket til 34.90 og34.82%o —
vi gjenfinner i snitt IV nord for Spitsbergen.
VANNET I SPITSBERGENS FJORDER
Vann-massene i den kolle kyst-strøm, som dekker bankene langs
Spitsbergens vestkyst, har selvsagt bestemmende infl/telse på de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
