Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Over havet mot Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
276
OVER HAVET MOT NORGE
Endelig var vi runt odden, og lysene i Harstad blinket lokkende
mot os. Klokken 8 om kveilen var vi fast i bøie på havnen. —
Da vi kom i lann, var butikkene enda åpne, og folk ferdedes ut
og in i dørene. Det var så mange mennesker på benene. Disse
oplyste gatene, oplyste butikkene, og denne uvante larmen av liv
og røre, det ga intrykk som om vi var kommet like in i en av
Europas storsteder.
Så hadde da Grøndahl, Kåre og jeg en koselig „souper" med
ferske poteter og melon på byens hotell om kveilen. Jo jo, nu var
vi kommet tilbake til kultur-livet.
I Harstad måtte vi vente i to dager for å få bøtet seilene vore
og beslaget på stor-bommen. En del nytt taugverk trengtes også —
det hadde vært slitage på riggen i all hivingen og kullen. Vi fikk nu
høre at dampbåtene hadde ligget værfast, og post-skjøiten til
Spitsbergen hadde gjort venne-reis. Så det hadde altså vært noe storm.
Fredag 6. september 1912.
Jeg tok en tur om eftermiddagen op i haugene over byen, forbi
vakre gårder med frodige enger, og kuer ute på gress, og så
gjennem bjerke-skog, over grønne gress-tepper med blomster og lyng.
Det var så velgjørende fruktbart mot det lannet vi kom fra.
Jeg nådde frem til en hytte oppe på en haug, med utsikts-tram
på taket. Hele byen med bukten, og skogen, og jorder, og hus, den
vakkert slyngede strann-linjen nordefter forbi Trondenes kirke, øene
utenfor, og fjellene bakom — det lå der unner altsammen i
efter-middags-solen. — Så velgjørende å føie sig tilbake i Norge igjen, og
vakkert er det hvor en treffer det.
Det er en ganske ny by dette, men svært til fart i den. Det
syntes å være liv og fremgang på alle områder. Den ligger godt
til og er den by her nord som det er mest vekst i — snart tør den
vel bli Nord-Norges første.
Endelig var vi klar, og ved syv-tiden søndag morgen (8.
september) gikk vi sydover i fredelig stille vær.
For et vidunderlig lann — for en ustanselig skiften i skjønheten.
— Da vi først kom der nord fra isen og det ensformige lanskapet,
med de magre, spisse formene, og styrte in mot de norske fjell
med de hvelvele, bredere linjene, og de varmere frodigere farvene,
da slog det for en makt det er i disse formene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
