Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som skulde føde, kanskje i denne selvsamme
timen, til alle dem som stod midt i barneflokken
sin. Jeg vilde sprenges av fryd — jeg var blitt
en av dem, jeg var utvalgt, jeg også kunde gi kraft
til det veldige, som er jordens liv — jeg var med.
Jeg tenkte på markene som grønnes under men-
neskehender, på hjemmene som reises av dem —
på blomster, frukter og dyr, som vernes av dem.
Flyene, automobilene, maskinene som skapes av
dem, blev kjære for mig, som de var det for Just.
Alt vakkert kom til mig, sett og lest, malerier og
dikt, gavene jeg selv hadde fått og som skulde bli
barnas.
Og jeg lå og tenkte på kvinnenes innsats —
som et spinn av usynlige, men å så sterke tråder
syntes jeg den var. Uten den ingen verden. Hus-
stellet, barnestellet, barmhjertighetsarbeidet —
alle tusenene i hjemmene, på sykehusene, i fabrik-
kene, på kontorene, de var nær mig, de hadde
håp og lengsler som mine, vi var en søskenkjede,
og vi bar jorden på skuldrene våre og eide stjer-
nene over oss.
Jeg bad de nettene. Bad til selve livet, om
styrke og evne til kallet, så jeg en dag kunde få
sitte som gammel og ferdig og se barnas liv folde
sig ut, lik nytt løv på treet, som skulde suse alltid
større, alltid rikere, med mer godhet og kjærlighet
og skjønnhet. Vite at så liten jeg var, hadde jeg
vært med på det store ... .
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
