Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i fortapte.
Det skjedde. Den brøt ikke ut, den var der en
morgen da vi våknet.
Høst. Stille, varme høstdagen. Og lønnetreet i
haven fikk et lite stenk av blodrødt langs bladene.
Otto satt under det i solen og leste hver for-
middag — skjorte med åpen krave, hvite benklær;
løst fra uniformen, fra det stive tøiet, de tunge
støvlene, endelig løst.
Hans stakk en blomst i knapphaullet, en av
augusts små, gule stjerner, før han gikk til byen.
Flyver eller ikke, universitetet eller ikke, ja, det
skulde besluttes, imorgen, far, om noen dager!
La mig drive litt i sola med de andre først! —
Hørte på mig og vaklet — ja, ja, filologi var fint,
sprogstudier for eksempel, trengte ikke bli ungefut
for det. Hørte på Just og vaklet — ja, flyvervåpnet
var fint, oplagt. Bare en ikke fikk slik treg mave
av all sittingen. Otto sa til oss: Dere kan spare
dere, det går som jeg har sagt, Hans blir hverken
det ene eller det andre, han blir penneknekt. —
Eksamen først, sa Just. —
Vi hadde hatt dem hjemme, en hel sommer
hadde vi dem, på stua i skogen, og i det nye huset
vårt utenfor byen. Hans og Otto, Evi og Gry —
fire glade unge, som fortalte, trettet, snakket og
lo, la planer, hadde venner hos sig og gikk til
venner. Tre sorgløse. En blandt dem med åpne
øine, som prøvde ikke å se. Var så ulik sig, den
151
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
