- Project Runeberg -  Svensk-norsk Haand-Ordbog /
255

(1841) [MARC] Author: Ludvig Kristensen Daa - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - Viseägg ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vis Vit 255
adj. uten Dronning. Viseagg, s.
pl. n. Dronningceg.
Vishet, f. Visdom.
Visit, -er, m. Visst, Bessg. Visit
kort, s. pl. n. Visitkaart. Visitrum,
s. pl. n. Visltvcerelse.
Viska, -or, f. ©furetttfF, Stoveklud,
Tvaage.
Viska, v. a. 1. vl!?e; viska på rum
pan, el. med svansen, logre med Ha
len, drf. Viskande, n. Viskning,
-ar, f.
ViBk»re, s. pl. m. Viskarkolf, -var,
m. Viiler.
Visligen, adj. s. Vis.
Visna, s. Vissna.
Visp, -ar, rø. — N. Vispa, v. a. 1.
— N., brf. Vispning, f.
ViBpallti^, adj. s. ViBpi^.
Visper, n. vindig Person, 35t’nbjunFer,
Vindbojtel.
ViBpi3, «ch’< fianevorn, letssndig, übe
standig, drf. Vispighet, f.
Vispmossa, /. (T. Gurtelkraut, ©ur.
telmoos) et Slags Mos.
Viss, adj. vis, sikker. Visshet, f. Nished.
Vissen, Viften, a(|/. vissen.
V’iBBerl!^en, adv. visselig, visseligen.
Visshand, adj. som har en sikker £)aanb.
Vissla, s. Vessla.
Vissla, v. s. Hvissla.
Vissna, v. n. l. v. bort, visne, hen
visne, hentceres, drf. Vissnande, n.
ViBBN) f. E. for visso, forvist, tilv.isse,
ganske vist, med SStéheb ; till visso
iivarsf, til hvis Bekreftelse; till ytter
mera visso håraf hafva vi- detta
med vårt insegel bekrafta låtit, det
te til ydermere Bekrcrftelse under
vor Haand og Segl.
Visst, adv. vist, sikkert.
Vistas, v. d. 1. opholde sig. Vistan
de, n. VwtelBe, f. Ovhold. Vistel
seort, -er, f. Opholdssted.
Visten^ adi. vissen.
Visthus. s. pl. n. Forraadshus, -kam-
mer, Spisekammer, Stolpebod, Sta
bur.
Vite, -n, «. Boder, Pengemulkt; ålag
ga vite, domme i Boder. Vites
brott, s. pl. n. Forbrydelse, hvorfor
Straffen er en Pengemulkt.
Vitling, -ar, m. s. Flvitling.
Vitna, Vitra, m. fl. s. Vittna, Vitfra,
M. fl.
Vitriol, m. —N. Vitriolartad, </4/,
vitriolagtig. Vitriolkruk, s. pl. n.
Vitriolhntte (I)»or Vitriol tilbere
des). Vitriolhaltig, ««(/. vitriolhol
btg. Vitriolisk adj. vitriolagtig.
Vitiiollut, m. Vitriollud. Vitriol
-B^u6are, s. pl. m. Vitriolsvder, drf.
Vitriolsjuderi, -er, m. Vitriolvat
ten, n. Vitriolvand.
VitBor<l, n, Vidnesbyrd; Skudsmaal,
f. C. hans vitsord galler icke; han
ager icke vitsord, han er ikke vid-
Nesfor ; «let vitsord får jag lemna ho
nom,detSkudsmaal faar jeg give ham.
VitBGllla, v. n. & a. 1. vidne om,
becibne.
Vitten, s. Slant, Styfver.
Vitter, adj. som dyrker be ssjonne Vp
denskaber; han ar vitter, han er en
Skjonaand, drf. Vitterhet, Vitter
lek, f. de fljønne Videnskaber. Vit
ternewillkare, s. pl. n. -»lBkare, s.
pl. m. Cn som dyrker de fkjonneVi
denskaber, Skjonaand. yitterhetsa
kademi, -e,r, / Akademi for de ffjVN
ne Videnssaber. Vitterhetsarbete,
-n, n* ¦ oestetiff Arbejde. Vitterhets
amne, -n, n. poetist el. cestetist
Mmne.
Vitt^ja, v. a. 1. f. E. niit, donor, 0. s.
v., efterfe, brf. Vittjande, n.
Vittna, v. n. 1. vidne. Vittne, -n, n.
Vidne. Vittnesbord, *. p/. n. Vid
nesbyrd. Vittnesfdr, yittnesgill?
Vistna, f. Vissna.
Vita, v. n. 1. miå cd vita, erholde
ved Ed.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:01:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svnohaand/0529.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free