- Project Runeberg -  Bidrag til Den Norske Kirkes Historie i det nittende aarhundrede /
120

(1884-1890) [MARC] Author: Daniel Thrap
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans Wiingaard.
120
Egn 1). Han har snart forstaaet, at det her, hvor der ikke
var Tale om at leve af Søen, maatte være Kvægavlen, der
skulde give Udbytte, og gamle Folk i Holmedal ved endnu
at berette, at der aldrig har været opfødt saa mange Krea
turer paa Prestegaarden som i Wiingaards Tid. Det var især
ved Benyttelsen af de store Fjeldslaatter han fik Landbruget
til at lønne sig. Det har ikke kunnet gaa af uden betyde
lige Udlæg før han fik det i god Gang. Han maatte derved
blive knyttet til det Stedet, saa det varede længe før han
tænkte paa at flytte derfrå. 113 Aar havde han været Sogne
prest, da han 1776 blev valgt til Provst i Søndfjord. Biskop
Brun gav ham som saadan Yidnesbyrd om Duelighed og omtalte
ham :som en af de accurateste og mest virksomme Provster
i Stiftet 2). Dette har visselig sin Rigtighed trods hvad der
ovenfor 3) er sagt om ham som Provst, thi det viser sig, at
han var anlagt paa Nøjagtighed og Orden i sin Embeds
førelse, og de oven nævnte Mangler skriver sig fra en senere
Tid. Omstændighederne har vel ogsaa nu op imod Aarhun
dredets Slutning fremkaldt en Forandring i den gamle Gub
bes Forhold. Medens Prester i Almindeiighed søger sig over
i den Stilling, de tænker sig som den sidste, nåar de er i
50 Aars Alderen, ventede gamle Wiingaard dermed, til han
gik i det 70de Aar. Da blev det store Xabokald Førde
ledigt, og han indgav Ansøgning derom. Han fik sin Biskops
Attest for, at han endnu var -rask og brugbar og i et og
alt en Hædersmandv. men Regjeringen har fundet ham for
gammel til at flytte, og den 16 Aar yngre Mathias Lind fik
Kaldet. Han opgav dog ikke Haabet, men søgte (1800), 73
Aar gammel, Gloppen, som han heller ikke fik, og han maatte
saaledes forblive i Holmedal, hvor han fra 1795 havde havt
Johan Schønning Middelthon til Personelkappellan.
Fra nu af maa gamle Wiingaard være begyndt at sløves,
1) J. N. Brun: Erkl. af 22 Novbr. 1800.
2) Erklæring af 21 Oktbr. 1797.
3) S. 4 og 13.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 01:59:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tdnokihi19/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free