Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Elektrisitet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
45
Produktet av volt og ampere er den elektriske arbeidsinten
sitet og kalles voltampere eller «watt», se w. Enheten for
elektrisk arbeide kalles «joule», se j, arbeide. De elektriske
grunnenheter er knyttet sammen ved Ohms lov, som uttaler
at strømstyrken er lik spenningen dividert med motstanden.
— Ved vekselstrøm skifter spenning, strømstyrke og retning
uophørlig og lynsnart. Det ydede arbeide beregnes efter
«effektverdier» som f. eks. gir samme varme som en like
strøm. Effektverdien er 0,707 av maksimalverdien. Led
ningsdimensjonen beregnes herefter, mens isolasjonen må
beregnes efter maks.verdien. — En lang elektrisk ledning
får et betydelig volum og kan opta en viss elektrisitetsmeng
de, den virker som et tomt kar på luft, den suger likesom
strømmen til sig og bringer den forut for spenningen, den
har hvad man kaller «kapasitet». Enheten for kapasitet er
«farad», se denne. — Når spenning og strøm har maksimum
samtidig sies de å være «i fase», ha samme takt, hvis ikke
er der «faseforskyving». Isåfall kan ikke arbeidsintensiteten
måles ved å multiplisere begge momentanverdier, men man
må ta hensyn til at de optegnet i et vektordiagram danner
en viss vinkel cp (fi) med hverandre og må beregnes som
krefter i forskjellig retning. Her får størrelsen cøs. cp be
tydning og benevnes effektfaktor. Effektfaktoren kan be
traktes som et mål på et elektrisk anleggs elektromagnetiske
tilstand eller svingmassenes størrelse. Når en vekselstrøm
maskine leverer strøm blot til lys er strøm og spenning i
fase; kobles en motor eller spole inn fremkommer en ekstra
motstand som bringer strømmen til å sakke litt efter spen
ningen. Wattmetrets angivelse blir mindre enn produktet
av volt og amperemetrets angivelse, som må multipliseres
med cos. cp for å gi den virkelige effekt, voltampere gir
den «tilsynelatende». — Selvinduksjonen er den indu
serende tilbakevirkning av en foranderlig strøm på sig selv;
den opstår altid, når der sker en forandring med strømmen
i styrke eller retning og yttrer sig som en motkraft der
søker å hindre forandringen, nermest å sammenligne med
treghet. Selvinduksjon virker altså motsat kapasitetsfenome
net. Målenheten for induksjon kalles «henry» (se h.). Selv
induiksjonskoeffisienten L måles i henry og er for et jevnt
beviklet ringsolenoid, når w betyr antall vindinger, Q elek
trisitetsmengden, jx den magnetiske ledningsevne og 1 kraft
linjeveien (midlere) L = ——^—^— . lO^"9 henry.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
