Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Landmåling ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
erstatning med kunstgjøssel er oftest fordelaktig. — Ved
nybrott av skogland rydder 2 mann 0,1 —0,3 mål på 10
timers dag, med motorplog 2. Norge trenger 2 500 nye
jordbrukerihjem årlig for å skaffe plass til 40 % av befolk
ningstilveksten. En mann med 2 hester pløier 4—5 mål pr.
10 timer, en «Fordson» motorplog 20 mål på 9 t. En 2
hestes slårnaskine slår ca. 20 mål om dagen; med «Ford
son» traktor slåes 80 mål på dagen. Belgvekster er gavn
lig for jorden. På 1 mål bra jord avles 2 tonn poteter eller
200 kg korn 4- 400 kg halm. Av kål og gulerøtter avles op
til 5 t/mål. Høi kostet i 1924 ca. 16 kr./ 100 kg, i 1925
kr. 9.00. Poteter kostet i 1924 ca. 23 kr./ 100 kg, i 1925
9.00. Bygg og rug i 1924 ca. 43 kr./ 100 kg, i 1925 kr. 24.00.
Avlingen i Norge regnes til nær 183 kg byggverdi pr. mål
eller ca. 438 kg høi, som omsatt i melk gir 260 kg. Eieren
av et gårdsbruk på ca. 100 mål regnes å ha en nettotime
lønn av 60—70 øre. — 1 000 kg enggress gir 25—35 kg
høi, 15—25 kløver. — Slaktevekten av dyr = 45—60 % av
levende vekt. — Som 1 forenhet regnes 1 kg korn, 5 kg
mask, 4 kg poteter, 12,5 kg turnips, 2—3 kg høi eller løv,
3—6 ihavnedage. 1 del høi = 2 halm = 6 turnips. 1 ku
spiser daglig mat som ekvivalerer 10 kg høi, en hest 15. 1
ku melker gjennemsnitlig pr. år nær 2 000 1. Rekord i
Norge ca. 6 000 1 (i U. S. 16 440 i 365 dage, vekten av kua
720 kg). En gjet av vekt 50 kg har melket 1 år 1 209 1. —
Vannbehov for storfe regnes til 40 1 pr. dag og dyr i 8 mdr.
— Norge har over 7 000 km2 dyrket jord, 2 800 naturlig
eng på innmark og henved 4 000 km2 dyrkbart land. Der
er mer enn 400 000 landeiendomme til en verdi av 3,4 mil
liarder kr. Bøndene i Norge har en nettoinntekt av ca. 1
milliard årlig. Settes jordeiendommenes verdi i 1913 til 100
var de i 1920 291, i 1924 245. På middels østlandsk
gårdsbruk faller en utgift på ca. 19 000 kr. årlig mot en inn
tekt av 23—24 000 kr. 33,2 % av Norges befolkning lever
av jordbruk, 28,8 av industri. Det er mulig at man ved
elektrisk opvarming av jorden kan skaffe tidligere have
vekster.
Landmåling foregår mest med tachymeter; man går med
skissebok til alle punkter av interesse, mens en’ assistent i
stasjonspunktet innsikter og noterer vinkler og avstand. Ved
innviklede forhold (malmforekomster) er målebord tryggest.
I mange tilfelle er fotogrammetri fordelagtigst. Ved dr.
Hugershoffs autokartograf er optatt ca. 125 km2 ved få ti
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
