Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Stål ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
tonn berg pr. kg (10,93/borm.(. Man regnet at hvis dyna
mitt kostet 2 kr./kg måtte «streeten» stå i 1,21. — I Kii
mna er berglossningen pr. kg ekspressdynamitt oppe i 18
tonn om sommeren og ligger under 16 tonn om vinteren.
— I takstrosse i Striberg regnedes 1,92 bormeter pr. kg
dynamitt; pr. kg. dynamitt fikk man 14 tonn berg (7i/4 pr.
bonn.). Metf ammohiumsprengstoffet «Nitrolit» falt der 2,01
bonn. pr. kg sprengstoff. Pr. borhull fikk man 12,4 tonn
berg = 6,15 pr. bonn. — Undervannssprengning foregår
gjerne fra flåte og kostet før krigen 25—30 kr./m3 med
bormaskine, for hånd 40—50. Erfaringer fra Italien peker
på at borhullene bør plaseres så langt fra hverandre som
deres dybde. Vekten av sprengstoffet varieres som 3die
potens av hulldybden. Ladning i lb = dybde av hull i fot3
X 0,024 i hårdt, 0,1 i bløtt fjell; en engelsk autoritet an
gir 0,042 for hård kalksten. — Ved utsprengning av 8 945
m3 fast fjell i Ramsund under vanskelige forhold medgikk
30 timeverk pr. mB. Pr. Inr fast fjell bruktes 0,68 m bor
hull (antall borhull pr. 1 m:i = 0,43). Lønninger beløp sig
til kr. 52,50, dynamitt (% kg pr. m3) kr. 3,47, oljeforbruk
kr. 8,60 og de øvrige omkostninger 14,43, ialt kr. 79,
ekskl. administrasjon og avskrivninger. Løsere fjell fjer
nes undertiden billigere med meiselapparat f. eks. Lobnitz
stenbryter. — Sprengning brukes også undertiden med
fordel ved grøftegraving, stubbebryting og for hull til
stolper.
Stål. Skillet mellem jern og stål er svevende. Dels
regnes evnen til å ta herdsel (begynner ved 0,35% C).
dels styrken (grensetall ofte 50 kg/mm2 ). Med «stålverk»
forståes også anlegg for å fremstille smijern. Stål defi
neres tildels som en jern-kullstofflegering med C mellem
0,035 og 1,7 %. I Italien trekkes grensen ved *4 % C. 1
England benyttes «mild steel» som betegnelse for meget av
hvad vi kaller jern. Ved «compoundstål» forståes i Sverige
en forbindelse av lancashirejern med bessemerstål og et C
innhold av 1,1—1,3% C. — Efter fremstillingsmåten skil
les mellem Siemens-Martin og bessemerstål, som begge
kan være fremstillet ved sur eller basisk prosess, samt de
oftest finere stålsorter digel og elektrostål. Andre typer er
puddel-stålet og blære eller blemmestål m. m. Det behø
ver ikke å være nogen kvalitetsforskjell mellem surt og ba
sisk stål, idet der også i basisk ovn, kan. fremstilles et ud
merket stål. Den basiske prosess vinner også terreng og er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
