- Project Runeberg -  Teknisk opslagsbok i omriss /
171

(1927) [MARC] Author: Henrik Lund
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Stangbrite ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

171
Stangbrite. Rustbestandig jernlegering med 18% Cr og
S % Ni.
Stellit er en legering som har betydelig større skjære
evne enn hurtigstål (75—100% mere). Hastigheten kan
gå op til 94 m/min, ved 0,3 mm snittdybde og en frem
drift av 0,12 mm pr. omdreining. Den består av 50 % Co,
18 % Mo, 19,5 Cr, 9 % Wo og 1,5 % C. 3 hårdh. grader.
Stenbrudd. Norge er rikt på mange sorter granitt, sye
nitt (hertil hører også den vakre blålige såkaldte «labra
dor»), marmor, hvorav man dog hittil ikke har funnet store
masser av den beste hvite, sandsten — gul og rød i Bru
munddalen, samt klebersten ved Otta m. fl. steder. Ekspor
ten av kantsten og fortaugsheller har i 1925 været litt større
enn forrige år, ca. 2000 tonn pr. md., mens gatestenseks
porten har sunket fra ca. 5 400 tonn pr. md. til ca. 3 000
tonn pr. md. i 1925. — Stenbrudd-drift stiller sig vesentlig
forskjellig for bruddsten og bygningssten (dimension
stone). Den første brytes som ved vanlig grubedrift i dag
brudd, mens bygningssten må utvinnes meget forsiktig, så
kun de sterkeste stensorter tåler en moderat anvendelse av
svakt sprengstoff. De edle stensorter som marmor løsnes
med maskiner, enten amerikanske meiselmaskiner (channe
ling) eller de belgiske taugsager. Disse arbeider med et
langt endeløst ståltrådtaug, sand og vann. Stativet med
ledeskivene for tauget senkes ne,d i brønner, som bores i
fjellet av store jerncylindre med stålkrans; der brukes dels
sand, dels stålhaggel. Meiselmaskinene vandrer på skinner
eller en tannstang for korte snitt. Begge typer maskiner kan
yde ca. 5 m 2 snitt pr. 10 timers dag. Når stenmassen er
løsnet på alle sider, kiles iden løs i bunnen og deles op i
mindre blokker. Utvinning av marmor og de dyrere sye
nitter kommer på 100—200 kr./m3 for bygnings- og monu
mentbruk. Ved opdeling av sten ved kiling og sprengning
brukes meget de såkalte «Lewis» hull, som er ovale, eller
der støtes to diametrale spor i runide hull for å lede spalte
retningen. Ved masseutvinning av løsere stensorter f. eks.
kalksten i høie benker benyttes med fordel «brønn» eller
«kjerne» bor (se bor). — Den videre bearbeidelse av byg
nings- og monumentsten skjer ved opdeling med sager, dels
rammesager med sand og vann, dels diamantsager. Sliping
foregår ved roterende plater og slipemidler av passende
kornstørrelse, efterfulgt av polering, hvor dette ønskes.
Dreining, høvling, fresing og profilering foregår med lig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 02:06:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/teknops/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free