Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Transportører ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
201
ning op til vertikalen ved sjakter (se disse). I vanskeligt
terreng yder taugbaner ypperlig tjeneste. For kortere di
stanser benyttes meget elektrotoengebaner tildels med selv
griper, i det hele tatt kan transportforholdene variere snart
sagt i det uendelige. Særlig for lengere distanser og større
transporter ofres selvsagt stor omhu på planleggelsen av
den mest økonomiske måte å anordne vareførselen på, men
det er også av største viktighet å anordne transporten a\r
gods f. eks. innen en fabrikk eller verksted på en rasjonell
måte, og der finnes mange anordninger herfor med små
motordrevne traller som letter samferdselen i fabrikker og
lågere i høi grad. — Ved skogdrift kan der også bli tale
om «tre» baner f. eks. efter Widegrens system. For sven
ske forhold stiller anleggs- og årsutgifter pr. m bane sig
som følgende, sammenlignet med jernbane for samme øie
med:
Rente -f- amort i 8 år Anleggskostende Aarskostende
Trebane 16,7 % Kr. 5,75 Kr. 0,96
Jernbane 8 % „ 15,00 „ 1,20
Skinnevekten er antatt til 10 kg/m, rentefot 7 %, dags
verkpris kr. 10, treprisen 30 øre pr. cbft rotverdi, forbruk
6—7 cbft pr. m bane = 2 kr. — Yannverts transporteres
store masser billigst. Pr. tonnkm regnet faller frakten bil
ligere jo større avstandene er. Her må dog tas hensyn til
andre faktorer enn distansene, da returlast m. m. spiller en
stor rolle. — Liggedage i Hamburg for en damper på 1 000
tonn er 8 dage, for et seilskib nær det dobbelte. Se skibs
fart. Også luftfarten må der nu regnes med for person og
posttransport, godstransport i særlige tilfelle er også mulig.
Se flyvern.
Transportører er meget anvendt for massegods på kor
tere distanser. Der brukes gummi og balata, bomull og ka
melhårsbånd oftest løpende i taugform ved lederuller m.
kulelager. Stålbånd egner sig også godt og har den fordel
at materialet kan tas av ved skrape, mens de øvrige bånd
må ha en egen anordning for tippning av godset på vilkår
lige steder. Sandviksbåndet er koldvalset av trekullstål med
bruddstyrke 15 t/cm2. Skivene må minst ha 1 m diam. Stig
ning maks. 25 %, med tverrlister meget større for kull i
kjelhus. På et 40 cm bredt bånd er fordret 56 t/time av rå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
