Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
parat — den eneste av syv og åtti nattegjester.
Et lykketreff. Det kan komme fler . . .
Den første morgnen var han tidlig på føttene;
salen skulde rømmes på klokkeslettet, han rømte
til sin egen tid. Her var ingen kirkegård, ingen
stillhet; menneskene lå side om side som dér,
lange rekker her som dér; forskjellen var ut=
lignet, janok, men natten var full av ulyd,
søvnen var hørlig, kroppen hadde liv, ennå
hadde den en fange innenfor hylstret — han
stønner, han gjør kvalm og roper ville ord ut i
mørket, regjerer og kaster mennesket hit og dit
i en smal jernseng.
Daniel var ikke uthvilt, ingen søvn hadde
hjulpet ham; hjertet hamret med nattetanker.
Stilt snek han sig frem mellem sengrekkene;
den ene salsveggen var bare glass, rad med
festruter, morgengryet la sig inntil derutenfor,
lite og vissengrått. Det skymtet i opvendte
ansikt; etsteds braket det til i ståltrådmadrassen,
en svovled fulgte ham: var her én ute for å
kvarte en blikkboks eller et knyte?
Han stengte døren til det vesle vaskerummet,
han skal stelle sig; han slo på lyset og var
alene. Sinkbordet står fritt på gulvet, rustne
fat er nedfelt i det, nebbet på springen huker
sig over dem. Daniel fyller ett med vann og
blotter kroppen; det er lenge siden sist. Han
lauger sig med hendene — fingrene får negle=
sprett, det er vann ifra Maridalen, det har ligget
innved isskorpe og svalt sig. Men rummet er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
