Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Egil forhører sig om damene, stigerfrue, kon*
torsjeffrue, kokka i formannsbrakken — ingeniør*
sønnen vet beskjed. Overvintrede kvinner med
Svalbardborgere til barn.
Øjenslyst i mørketiden for dig og mig, Daniel,
sier Egil. Det blir knapp kost, gutt.
Jeg gir dem døden, mumler Daniel.
Ingeniørsønnen ler. Bare vent, gutt!
Ja pinedød, sier Egil. Assen jeg skal und*
være silkeleggene på Karl Johan, gutt . . .
Foran dem på stien renner en ørliten fugl,
hun stør sig med utbredde vinger i trippingen,
hun drøier og værsegod tråkk på mig.
Strandsnipen, sier ingeniørsønnen. Hun har
rede her i nærheten. Hun traver for å narre
oss vekk fra eggene sine.
De går „promenaden11 til ende, til lasteplassen
med kulitonnene, som venter på ny båt. Det er
fjære sjø, sanden er fin og fuktig langsefter
bukten; oppe på høiden mot vest tegner kors
ved kors sig mot den lyse himlen. Kirkegård,
men ikke vår, sier kjentmannen. Kreperte
russere.
Og de driver samme veien tilbake igjen. Ki=
noen er stengt i sommertiden; men de kan gå
på leseværelse i kirken.
Det biir til de skiller lag. Egil og kameraten
setter sig på messetrappen som før, Daniel
vandrer østover. Han går den dolpete lasskjøre*
veien ut imot odden — han møter den enslige
karen, han så herute for en stund siden. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
