Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Om verket her får en skade? Om det stanser
en dag? Om lyset og kraften slutter?
I dag er siste båt her, siste håndsrekning ute
ifra; det kan gå bud gjennem luften: vi ligger i
mørke ... vi er stengt inn med oss selv ... vi
mangler mat. Svar gjennem luften: Bli liggende.
— Fugl og måke er vekk. Kan de nære sig på
reinsdyr? En rein pr. mann og det er vel det
meste, som fins på hele vidden . . . Døde an*
legg, døde gruber, døde hus ligger i vikene.
Grønnehavn, Hjorthavn, Braganza; her i dalen
lever ennå en svart flekk, den eneste, en skarve
flokk med mennesker, bikjer, griser og kuer, de
små, brune hestene ... En prikk, som rører
sig i ødemarken, innenfor isbelte, som gror—.
Svake tanker på villstrå; bytanker. De flakker
bakom øiet, som ser svingkranens radius, når armen
dreier iland med bør fra lasterummet på skibet.
Nå biir det pokker så stusslig her i byen nå,
sier Daniel til sidemannen. Det er en halv*
gammel grubekar; han stryker av sig tobakks*
sausen i munnviken og svarer.
Det gjør æ ingenting av, sier han. Æ sætter
ikke imot, æ e tilvænt.
Han spytter i sjøen; smilet biir ved på lebene
hans. Daniel ser på det. Skruen har gått,
karen er i kne, han har ingen høide, han smi*
ler der nede, han er . . . Sette imot? Han har
fått fred, han øker ikke lenger på stormen med
storm, han er minket til masse, han kan sove
og spise og dø her som et annet sted .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
