- Project Runeberg -  To ungdomsår /
150

(1930) [MARC] Author: Nini Roll Anker
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hun sa det. Hun vilde ikke dø Hun døde,
for hun måtte. Hun lå med hodet her og døde.

Anton legger hånden imot brystet.

Daniel rører sig ikke. Det er ingen herinne;
det er ingen, som ser tårene dine . . .

Jeg reiste hit. Hun skulde reist langt vekk,
hun også. Jeg sender hjem penger. De er
syv mennesker, ja de er fattige. Jeg går her
og gjør oss fri. Det er ikke vondt å forstå,
gutt.

Jo. Daniel forstår det ikke, ikke med forstam
den. Tanken prøver. Den kommer til lensmanns*
gården, lensmannen kan være død, Karine sitter
igjen med døtrene sine. Her ligger han i gru*
ben og spar sammen pengebrev til henne og
døtrene . . .

Du var gla i den døde. Hun var kanskje
den eneste, du brydde dig om, sier han. Og
han reiser sig. Det er for henne, du sliter,
gutt! „Elsker dine fiender“ — nei! Vi er ikke
guder.

Anton stryker sig over ansiktet; han stryker
vekk håret fra pannen.

Det var godt å få sagt det, gutt! Lebene
skiller sig på ham, han smiler. Det blev så
lenge siden. Jeg var vel desperat dengan*
gen . . . Nei, guder? Men en kan da bli mann!
Han ler. Gruben er grei! Og jeg har fått
kamerat — og det skal du ha takk for, Daniel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:07:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/toungdoms/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free