- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
80

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fredstid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

80 NED MED VAABNENE.
„Kun i Krig, bedste Tilling, kun i Krig! I Privat
livet har vi Gudskelov bløde Hjerter.“
„Ja, jeg ved det. Det er som et Slaga Troldom;
efter Krigserklæringen lyder det om alle Rædsler „det
gjælder ikke“ Saadan leger Bern ogsaa ofte. „Naar
jeg gjer dette eller dette, saa gjælder det ikke,“ siger
de. Saadan er det ogsaa i Krigslegen. Slaa ihjel be
tyder ikke at slaa ihjel. Brændende Landsbyer er ingen
Brandulykke, men „indtagen Stilling“; men naar de
arme Mennesker ligger døde paa Valpladsen, saa gjælder
det vel for dem?“
„Egentlig talt er det sandt,“ bemærkede Tante
Marie eftertænksomt. „Det staar jo i Riblen, du skal
ikke slaa ihjel, og elsk din Næste som dig seiv, tilgiv
dine Fiender.“
„ Gjælder ikke,“ gjentog Tilling, „og de, hvis
Embede det er at indprente os disse Sætninger, er de
første til at velsigne vore Vaaben og bede om Himmelens
Velsignelse til dette Slagteri “
„Og med Rette,“ sa Papa. „Biblens Gud var en
Krigens Gud, Hærskarernes Herre, Det er ham, der
har befalet os at tøre Sværdet.“
„Ja, MenDeskene skaber Gud i sit Billede, ligesaa
raa, ligesaa inkonsekvent, ligesaa barnagtig som Menne
sket er den Gud, det tilbeder. Og nu, Grevinde,“ til
føjede han, idet han rejste sig, «tilgiv mig, at jeg har
frembragt denne alvorlige Diskussjon, og lad mig saa si
Farvel.“
Alt, hvad Tilling i denne Aften havde sagt, havde
bragt mig til at elske ham endnu højere, og nu skulde
jeg skilles fra ham — maaske for altid; det var umuligt
— jeg vilde komme til at storgraate, naar Døren lukke
des efter ham.
Jeg rejste mig.
„Et Ojeblik, Baron Tilling. Jeg maa dog vise
Dem det Fotografi, vi talte om.“
»,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free