- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
157

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. 1864

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAABNENE. 157
min kjære Svigerfar. Mine Meninger kan være rigtige
eller falske, om de passer sig for en Soldat, er et under
ordne! Spørsmaal.“
Et, kvad?“ spnrgte min Far, der altid lod, som
han var tunghørt, naar han ikke likte en Samtale —
man orkede i Regelen ikke at gjenta hele Talen og
opgav heller Striden — saaledes gjorde ialfald Tilling.
Da vi kom hjem om Natten, forhørte jeg min Mand:
„Hvad var det, du sa til Papa, at det kommende
Aar formodentlig vilde bringe en ny Krig? Du maa
ikke drage i Krig mere, jeg vil ikke, jeg kan ikke
holde det ud —u .
„Martha, hvad hjælper dit lidenskabelige „vil ikke“ ?
Jo sandsynligare en Krig er, desto umuligere er det for
mig at trække mig tilbage. Lige efter Slesvig-Holstena
Historie kunde det ladet sig gjøre —“.
„Aa, disse elendige Penge.“
„Men nu da Skyerne atter trækker sig sammen —“.
„Du tror altsaa virkelig —“.
„Jeg tror, Skyerne trækker bort, de to Stormagter
vil ikke slaas for disse Provinsers Skyld. Men siien det
nu engang ser truende ud, ville det ansees som Fejghed,
hvis jeg nu tog Afaked. Det indser du godt“.
Ja, jeg maatte beje mig for disse Grunde. Nu
klamrede jeg mig bare tast til de Ord: „Skyerne kan
trække bort“.
Med Spænding fulgte jeg nu Begivenkedernes Gaag.
„Ruste, ruste“, var Løsenet.
Preussen rustede i al Stilhed; det samme gjorde
Østerrige.
Preussen paastod, at det ikke var sandt, at det
rustede, det var bare os, der gjorde det. Hvis vi af
væbnede, saa kunde vi jo ikke vide, om de andre
gjorde det?
Det susede om ens Oren med al denne Snak.
„Men, hvad skal man med alt dette Vaabenklir, naar
I ikke mener at angribe?“ spurgte jeg Papa.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free