- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
237

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. 1866

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

NED MED VAABXENE. 237
„Martha, forsynd dig ikke. Guds Haand er tung
ver os“.
En Tjener kom ind.
„Deres Naade, Snedkeren nægter at bringe Kisten
id i Komtessens Værelse, og ingen ter gaa derind “
„Ikke du heller“.
„Jeg kan ikke alene — —“
„Jeg skal seiv bære min Datter“.
Han gik til Doren. „Tilbage“, skreg han til mig,
er vilde folge, „du skal ikke gaa med — du maa ikke
ø, husk paa dit Barn “
Hvad var min Pligt — skulde jeg vogte min egen
Derson for Fredriks og Kudolfs Skyld, eller skulde jeg
ipgive alle Forsigtighedsregler?
Tilslut indremmede Bresser, at alle Forsog var for
jjæves, vi maatte gjøre hvad der faldt os naturligst, vi
;ik derfor alle om hinanden og bragte de syge al mulig
Trøst og Lindring.
Aa, denne Kolera-Uge i Grumitz. Det løber mig
ioldt gjennem Marv og Ben, naar jeg tænker paa den,
ig det er over tyve Aar siden.
Alle Preussere i Landsbyen var døde. Graveren
Irog afsted med en 6—7 ad Gangen.
Posten bragte bare sørgelige Efterretninger; Kjær
lighedsbreve fra den intet anende Prins Henrik.
Til Konrad havde jeg telegraferet: „Lilli meget
syg“ for at forberede ham paa Ulykken. Han kunde
ikke strax forlade Tjenesten; men den fjerde Dag styrtede
den ulykkelige ind i vort Hus.
„Lilli“, raabte han, „kan det være sandt?“ —under-
vejs havde han hørt Sandheden.
Han blev uhyggelig taus og taareløs.
„Jeg har elsket hende saa længe“, hviskede han
sagte — „hvor ligger hun — paa Kirkegaarden ? Jeg
vil besoge hende — lev vel — hun venter mig — —“
„Vil du ha mig med dig?“ spurgte jeg.
„Nej, jeg gaar heller alene“.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free