Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7
Anvendt på spørsmålet om eksistens fører loven til den setning:
Realitet er bare sådant som er gitt umiddelbart. Hvad er så gitt?
Intet annet enn bevegelser av den ene eller andre typen.
Disse bevegelser finner vei gjennem rommet, stanser op så ved
ett, så ved et annet punkt. Somme av dem når frem til nerve?
apparatet hos mennesket. Først til de ytre deler av det, senere
til centrale deler. Vi gir da disse bevegelser et nytt navn,
kaller dem fornemmelser (kjenninger). De blir oplevd og er
derfor kjensgjerninger. Mach kaller bevegelsene under denne
synsvinkel for de sanselige elementer. De sanselige elementer,
eller fornemmelsene rett og slett, er byggematerialet i verden,
grundelene i virkeligheten. Slik som de melder sig tor oss har
de fått et eget navn: legemer; også vårt eget legeme er et så?
dant fornemmelsesprodukt. Komplekser av farver, toner,
varme-tilstander, trykk o. s. fr. forenet med hverandre i rom og tid det
er hvad vi kaller legeme \ Vi har evnen til å tale og bruker
den bl. a. til å sette et eller annet navn på et knippe med alle?
hånde fornemmelser. Disse fornemmelser blir på det vis tatt i
ett til bruk for tanken; det skal ikke annet til enn at disse for?
nemmelser bød sig just i en bestemt sammenheng; de blir da
skilt ut fra andre fornemmelsesknipper med andre navn; ting
føres op ved siden av andre såkalte ting og — verden er der.
Verden er ikke annet enn våre fornemmelser. Den gamle filo?
sofi, fanget i sin egen uhjelpelige metafysik, bilte sig inn, at
det var en kløft mellem legemer og fornemmelser, mellem ytre
og indre, mellem den materielle verden og den åndelige. San?
heten er at alt er runnet av et eneste prinsip, alt smelter inn
på en eneste virkelighetsform. Monisme er navnet på en slik
opfatning, læren om at alt kommer fra en eneste rot.
En analyse som den hos Mach volder at «tingene» faller fra
hverandre i det som de er bygget op av. Intet har varende verdi.
De gamle talte om substanser. Det ter sig lite efter dem i den
verden som opfattes psykologisk rett. Det vi har å fare med er
nogen improvisasjoner av våre sanser. De får et slags kunstig
varighet ved hjelp av vår taleevne. Sproget kleber merkelapper
på disse emner. Tar man «tingene» op til prøve for å finne ut
hvad de mener, så får man sette det til psykologien og sprog?
historien å gjøre rede for dem; ikke til metafysiken. For meta?
fysiken vet intet og kan derfor ikke legge lys over noget.
Til denne måte å løse spørsmålet på er kritisk å si2: Som
1 Det er ikke legemene som vekker fornemmelser, men elementkomplekser
eller fornemmelseskomplekser danner legemet. Alle legemer er bare tanke?
symboler for elementkomplekser eller fornemmelseskomplekser.
a En nærmere utredning av problemet har jeg gitt i en avhandling i
Zeitschrift für Philosophie u. ph. Kritik Bd 162, 1916: Gibt es irgend eine
andere Wirklichkeit als die mechanische? og i The Journal of Philosophy
vol. 22 No. 20. 1925: The problem of Reality. An essay concerning the
ultimate forms of existence.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
