Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
13
problemet også nu. — Men i psykologien har læren fått en
særegen form. Man taler om en vekselvirkning, og tenker sig
sammenhengen slik: Når et sanseorgan blir påvirket og man
merker noe, eller når man vil noe og rører på sig, så må sam*
svarigheten forklares på den måten, at det skjer en gjensidig
virkning fra legeme til sjel eller fra sjel til legeme. Legemet
gir sjelen bud om et og annet, eller sjelen kommanderer lege*
met. Slik er det laget efter skaperens vise råd eller efter et
naturprinsip som vi ikke vet noe nærmere om.
Flere ting undergraver bunnen for en verdensforklaring som
denne. Den fører en mystik inn i naturopfatningen, som tan*
ken ikke har godt for å hvile ved. Hjernefysiologien fører en
annen tale; fremforalt blir læren motsagt av energiloven. De
avgjørende motlegg har været nevnt før. Særlig må her minnes
om det som Rubner og Awater har godtgjort. I den menne*
skelige organisme er det ikke rom for nogen selvstendig energi,
løst fra legemet. Hele summen, alt opbudet av energi blir mot*
svaret av fysiologiske enheter. De dekker det hele. Man har
invendt: Det sjelen gjør er ikke å legge sin kraft til de fysiske
energier, men bare å virke inn på retningen. Med retning må
da menes, her som altid ellers, en bevegelseslinje med en be*
stemt romkarakter. Rent logisk sett var noe sådant mulig.
Man kan la en kraft virke på en annen lodrett på denne. Slikt
volder enda ikke en omskiftning i det mekaniske arbeid. Farten
i bevegelsen hverken øker eller minker for den skyld, det går
bare ut over retningen. — Men hele denne måten å skue saken
an på er dog en uting. Hvad tanke gjør man sig egentlig med
et sådant perpetuum mobile? Et slags ånd som sitter på hjerne*
substansen og hamrer løs på hjernedelene i vertikal retning for
å bøte på virkningen til den stive inertilov! Et slikt monstrum
kan passe i mytologien, i psykologien hører det ikke hjemme.
— Likesom de andre teorier som er blitt prøvd hittil må veksel*
virkningslæren med dens dualistiske synsmåte vises av som
usansynlig. Tilbake blir da efternevnte måte å tyde sammen*
hengen på:
Det sjelelige og det legemlige har reelle foreningspunkter.
De må i sitt energiforhold være identiske. Identitetstanken har
to hovedformer. De er representeret av de to sjeleteorier som
blev ført op som 4de og 5te.
Den tjerde lød: Legeme og sjel er to sider av et eneste
vesen. Det rår en metafysisk identitet mellem stofF og ånd.
Standpunktet har været arbeidet ut i dype spekulasjoner. Bak
den legemlige og sjelelige fremtoningsform søkte man et høiere
begrep, en høiere enhet. Målsmenn for en slik identitetslære
er tenkere som Spinoza og romantikerne efter Kant. Som tidest
har teorien religiøs bakgrunn. Guddommen og hans verk går
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
