Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
Meget oplysende er her de studier som er gjort i Rusland
av fysiologen Pavlov og hans skole, Bechterew og andre. De
foreteelser det dreier sig om og som er blitt lagt i lyset ved
sindrige eksperimenter, er kjent under navnet: Betinget refleks.
Det er nok å lukte maten, eller å ha sett et farvebillede som
blev ført frem ved tidligere presentering av fødemidlene, eller
å ha hørt en lyd som tonet før, når næringen blev satt frem ...
straks kommer den fysiologiske maskine i drift. I spyttkjert«
lene blir det spytt laget som kan passe for tilfellet. Samme
ting gjentar sig med andre kjertler. En sjelelig rørelse opstår,
og det merkes på organene for den såkalte indre sekresjon.
Blir man f. eks. redd eller sint, så stanser apparatet for mat«
smeltningen med å arbeide. Altså livsprocesser blir utløst eller
stagget ved rent fremmed sjelelig påvirkning. — Samvirket mel«
lem sjelelige og vegetative faktorer favner rett vidt. De Pavlov«
ske fenomener tyder på, at det ikke er nok med, til de fysi«
kalske faktorer å føie de biologiske, men at man til de rent
biologiske eller vegetative størrelser må legge nogen psykiske,
vil man gjøre regnskapet helt op. At disse psykiske faktorer, i
sin tur, sansynlig manifesterer sig, også de, gjennem et fysiolo«
gisk middel (nemlig gjennem nerver) er en sak for sig.
Alt ialt kan det slåes fast: Forholdet mellem fysikalsk energi
og levende sjel er et sammensatt problem. Løsningen er ikke
så simpel som ordet går hos de mekanistiske teoretikere. Alle«
rede det organiske tilvær er noe annet enn den såkalte døde
natur. Skrittet fra fysiken til biologien er en overgang fra ett
system til et annet. Men er emnet tilmed ikke et rent biolo«
gisk, men har medvits«karakter, så kommer man igjen på en
ny grunn. Sett en hadde energihusholdet i verden på det rene,
så var ikk.e alt oplyst med det. At sjelen ikke er noen egen
form av energi kan medgis, men hvad er sagt med det? Energi
er en kvantitativ størrelse. Er bare det kvantitative virkelighet?
Hvorfor ikke gå ved at kvaliteter er det, ja er det i enda høiere
grad? Det sanne om naturen og ånden torde være, at de
taler hver sitt mål, vitner om virkelighet hver på sitt vis. A
røre dem sammen fører bare på villstrå. Vi kan ikke få en
lidenskap inn under mikroskopet, enda vi kanskje har fatt i den
nerven som dirret under affekten. Ingen tankerørsle får mag«
netnålen til å svinge hit eller dit. Og ingensinne kommer noen
fornemmelse frem av retorten hos en kjemiker.
Men for alt det rår dog her en fast sammenheng. Det er
et stående samvirke mellem sjelelige foreteelser og fysiologiske
processer, og det er grunn til å regne al energi i denne sak
som hørende til ett og samme fysiologiske system. Dette har
bestemt arbeidsplanen for den nyere psykologi og tildels navnet
på den, psykofysiken. Psykofysiken åpner en ny Vei til å
granske de sjelelige foreteelser. Den tar rent naturvitenskapelig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
