Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme - 1ste tillegg. Om studiet av sjelens liv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19
Imidlertid blev hos Wundt også andre problemer fra sjelslivet tatt op til
prøve. Reaksjoner av enkel og sammensatt art blev studeret og man søkte
ad eksperimentel vei å finne ut hvorledes forestillingene forenet sig i sjelen:
såkalte associasjonsforsøk. Tilsist kom turen til det høiere sjelsliv. Stumpf
skrev i 1883—90 sitt 2 binds verk om tonepsykologien, og Ebbinghaus gjorde
sine eksperimentelle studier over hukommelsen i 1885. Eksperimenter om
føleisene blev inledet av Fechner med hans eksperimentelle estetik i 7(Mrene,
en studie over grunlaget for behag og mishag. Snart efter blev de såkalte
uttryksmetoder opfunnet. Den danske psykolog Alfred Lehmann utviklet
dem i sitt verk fra år 1889 Hauptgesetze des menschlichen Gefühlslebens.
Med hittil uanet nøiaktighet kunde Georg Elias Müller med Göttingerskolen
skildre visse eiendommelige sider ved vårt forestillings* og domsliv (den
psykologiske instilling, perseverasjonsfenomenene etc.). Efter år 1900 er også
tenkning og vilje blitt oplyst i flere punkter gjennem eksperimenter. Særlig
i Külpes og Achs skole. Den såkalte differensielle psykologi prøver ved
eksperimentelle metoder å trenge inn i skjulte anlegg og tilbøieligheter hos
de ulike typer av mennesker. Utsagns* og vitnepsykologien, psykopatologien,
kriminal* og barnepsykologien, med flere former av den såkalte anvendte
psykologi er kommet til. Korrelasjonsregningen er blitt et metodisk middel
for psykologer til å prøve å trenge inn i problemet om begavelsen, idet man
ved høist sammensatte sjelelige prestasjoner studerer, hvorvidt de på den ene
eller andre måten samfølges inbyrdes eller skulde være avhengig av en
felles faktor. Endelig har psykologiens mektige fremskritt vakt det spørs*
mål tillive i tiden, om man ikke i eksperimentet skulde ha et middel til å
avgjøre sådanne problemer innen det praktiske liv som dem om valg av
livsstilling og om rette arbeidsmetoden ved de forskjellige livsgjerninger. —
Særskilt omtale fortjener den allerede før nevnte metode som har fått navn
av den betingete refleks og som går ut på en ombytning av den normale på*
virkning. Fremgangsmåten er grunlagt av russeren Pavlov og arbeidet videre
ut av hans elever \
Man gjør på egen måte bruk av vanens makt eller av en sterkt suggestiv
faktor og får resultater som må overraske en, tenker man på den regelrette
sammenheng mellem sjelelig påvirkning og svar. Eksperimentene hos Pavlov
var fra først av rettet på komplikasjoner ved næringsforsøk. Det har vist
sig, at de typiske processer som ledsager spisning og matsmeltning settes igang
allerede før maten er der, bare ved det stell som følger med. Holder man
f. eks. et stykke chokolade frem for et individ og lar vedkommende se, lukte
eller føie det foran den lukkete mund, så kan spytkjertlene straks ta til å
funksjonere mere livlig enn ellers. Nu er det råd med å få hele mekanismen
igang på en egen indirekte måte. Saken kan gjøres klar gjennem et eksempel
hos Watson: Sett en sitter med bar fot på to metalliske elektroder. En
faradisk strøm volder et lett elektrisk støt. I det samme farer foten op fra
elektrodene. Man kan nu gi et sådant støt, og i samme stund la en elek*
trisk klokke ringe; gjentar så det endel ganger (20—70 ganger). Da vil klokke*
ringning alene, altså klokkesignal uten noe elektrisk støt. kunne volde, at
foten gjør slikt rykk. Samme forsøk blir ofte gjort med fingrer.
Psykologisk er denne metoden nyttig. Man kan jo f. eks. variere lyden
for klokkesignalet. Så lenge individet gjør den ventede reaksjon og refleksen
følger på påvirkningen, sålenge beveger sjelen sig enda på samme grunn
under påvirkning av disse varierte lyder. De intrykk den oplever har samme
karakter for vår opfatning. Vi har i dette således bl. a. et middel til å lære
å kjenne de forskjellige rammer og registrer for vår likhetssans eller vår for*
skjelsfølsomhet. Irritamentene er jo aldri helt identiske. Et x er ikke bare
= A, men — A rt d. Det er en kjerne A, med nogen småverdier, tilleggs*
’- Se M. Dontchef*Dezeuze: L’image et les réflexes conditionels dans les
travaux de Pavlov, Paris 1914. Sammenl. Le travail des glandes digestives,
Leçons du professeur J. P. Pavlov, Paris 1901.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
