Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme - 1ste tillegg. Om studiet av sjelens liv - 3dje kap. De psykologiske elementer. Grundelene i medvitslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20
verdier eller fradragsverdier rundt om A=verdien. Å Hnne grensen for dette
± d hjelper altså denne betingete reflekssmetode til.
Å gå eksperimentelt tilverks er nu en opgave for alle som vil trenge
vitenskapelig inn i psykologien. Naturlig må også andre metoder til for å
fullgjøre arbeidet. Somme sider av sjelslivet vil ikke åpenbare sig i eksperi*
menterrommet, ialfall ikke ukortet eller utilsløret. Just ved det mest per=
sonlige, da når man lodder dypest i sjelen, brister det for al prøve med
kunstig tillaging. Sjelen ytrer sig somme ganger enten i form av rene im?
provisasjoner, eller det den legger frem i dagen ved å arbeide kunstig blir
noe tilgjort og derfor bare noe juks. Det som eksperimentet har lettest for
å få tak på er de mere usammensatte ytringer av medvitslivet. Verre er det
når en har å gjøre med de høiere former for sjelsvirksomheten: sådant som
å løse opgaver i vitenskap og kunst, å forene kunskapsemner til en ny
åndelig ytelse. Her har eksperimentet ondt for å slippe til. Og iblandt er
det rent utelukket. Historien, sociologien, sproget, religionen gir godt høve
til å studere menneskesjelen. Men materialet er her i hovedsaken dokumenter
som foreligger, ikke forsøk som lages med kunst. Ikke for det, å være øvd
op i eksperimentelle metoder opdrar en også ved slike emner til å få rette
øiemål og dømmemidler. Det gir en noe å tenke på, det faktum, at den
som i vår tid mest har fremmet den såkalte objektive psykologi eller folke»
psykologi (med emner i sprog, skikk, religion og kunst) er W. Wundt, me;
steren i den eksperimentelle psykologi † 1920. Idethele kan en trygt si, at
eksperimentet viser sig brukført mang en gang der man på forhånd tvilte
om det kunde passe. Og denne regel kan føres op: Overalt der det er
mulig å få svar ved å prøve sig frem eksperimentelt, der skulde man la være
å slå noe fast efter andre metoder og på annet grunlag.
Tredje kapitel.
De psykologiske elementer. Grundelene i mevitslivet.
Tar en sig fore å undersøke vannet for å få frem grundelene
i det, så stanser man ved en kjemisk forbindelse av vanstoft og
surstoff. Lenger kommer man ikke med opløsningen. På lig*
nende vis kunde en prøve å gå i vei med en analyse av sjelen
Også i sjelslivet gis det forbindelser og sammensetninger. Hvad
skulde man kunne regne som grundeler, som siste sjelelige enheter?
Grunlaget for medvitslivet er noe rent biologisk. Det er i
livets tjeneste sjelsfenomenene først og fremst står. Men livet
har en dobbelt fremtoningsmåte. For en del ytrer det sig nær*
mest passivt. Individene er utrustet med nogen egenskaper som
uttrykker rett og slett en egen måte å være på, en særegen
eksistensform. Med hvert levende individ skjer nogen processer
som er egne for organiske vesener; det psykologiske kapitel av
disse livsfenomener koncentrerer sig om sansningen. Uten stans
melder sig intrykk til medvitet gjennem de forskjellige porter,
som tilsammen utgjør sanseapparatet. Her har vi derfor ett
sjelelig grunemne. I fornemmelsene har vi et element.
Overfor den mere passive side av sjelens liv står den aktive,
anlegget til å røre oss, være virksom. I alt levende er tilstede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
