Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net tillegg. Dyrepsykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27
dyr som protister, manæter og sjøstjerner. Tilværet er hos disse vesener
noget uhyre enkelt. Heraklit, den greske filosof fra ca. 500år f. Kr., har sagt:
Hvis alle ting blev forandret til røk, så vilde man bare kunne skille dem
fra hverandre med nesen. For somme dyr er det pålag situasjonen. For
vandringsmuslingen er omverdenen bare noe som lar en merke trykk og lukt;
synet melder ikke fra hverken om farve eller form, bare om bevegelse \ For
et sådant vesen må tilværet være reducert på en isanhet enkel form: det
står om å berge livet.
Allerede det å berge livet viser imidlertid på at noe gjøres som ut av
en idé Det spørres hare hvem som har ideen; om den er klar for indivi;
det selv. Det er den i de simpleste tilfeller åpenbart ikke. Man taler her
om instinktet hos dyrene. Også driftene er noget man viser til som forkla;
ring. Ordene går i bruken tildels over i hinannen. En kunde skille dem
på denne måten: Gjør noen en ting av instinkt, så opfatter han selv ikke
meningen med sine bevegelser. Hans adferd er tankeløs. Alt skyldes slekts;
vaner som er innøvd i eldre slektsledd.
Når driften rår, er individet i større grad selv med på tingen. En dra;
ges mot et bestemt mål, føler grant denne dragning, merker også motstanden,
hindringene, og føler uro over dem. Man bare ikke skjønner, hvorfor målet
skal ha så meget på sig. Målet er der sterkt og mektig, men personlig valgt
det har man ikke. Man kunde si: Instinktet er blindt; driften er ensynt;
den aktivitet som utfoldes er i begge tilfelle, enten instinktet eller driften
står for styret, rent mekanisk. — Spørsmålet er nu, om disse naturanlegg,
instinktet eller driften, er nøklen til dyrets gjerninger, således altså at dyrene
ikke har noe bevisst mål med sin opførsel. Skjer alt mekanisk med dem?
Eller røber de at de har vett de og?2
Bevegelser utført av levende organismer, reaksjoner som man kalier
dem, kan være av en dobbelt type. Somme går støtt samme veien, og blir
altid ens, så titt de blir gjentatt. Dem er det her ikke noe merkelig ved.
Men så er det noen av den andre typen, reaksjoner hver gang av nytt slag.
Dyret er da til svars på flere måter. Det må huske, at det kan velge mellem
ymse ting. Spørsmålet blir da: Vet dyret selv noe i tilfeller av siste sort?
Vet det, hvorfor det vraker ett og velger et annet? Det er ikke godt å si.
En vet lite hvad dyr vet. Mulig det har som en tanke om, hvor det bær
hen, men likefullt ikke så, at gjerningen blir av, fordi dyret har hatt et
mål i sinne. De tilskyndinger det dreier sig om er av instinkttypen. Hos
mennesket8 blir disse krysset på mange måter. Tanken kan hos mennesket
legge det hele om, erfaringen griper retledende inn. Stundom kan det bli
tale om en blandingseffekt; instinkt og erfaring virker hånd i hånd. Også
med dyrene kan det gå for sig på den måten. Men langt oftere enn hos
mennesket virker hos dyrene det skjære instinkt. Jo lavere dyret står, desto
mere ublandet er instinktene hos det. Arven har her fritt råderom. Og
den blir styret av naturen gjennem det utvalg som blir foretatt under stri;
den for livet. Hver dyreart har bestemte vilkår som er gunstigst for det til
selvopholdet. Til disse vilkår svarer visse rørsler i kroppen. Musklene må
være ilag til å røre sig på en måte, som svarer til tilfellet. Og det blir op;
nådd, ved at foreldredyrene har inøvd de bevegelser som kreves: samordnete
eller såkalte koordinerte bevegelser. Avkommet får sikkert i stor mon slike an;
legg medfødt, og så opfører individene sig som de gjør. Et eksempel har man
i andungen som er ferdig til å legge på svøm, straks den er krøpet ut av egget.
I somme tilfeller, da de arvete instinkter ikke vil forklare saken, kan
1 J. Uexkull, Bausteine zueiner biologischen Weltanschauung 1913 s. 70 fg.
2 At dyrene er helt ufornuftig blev særlig sterkt fremhevet av Descartes,
som i deres måte å opføre sig på så et bevis på, at Gud stod bak instink;
tene og styrte dem. Ikke fullt så langt går Aristoteles når han sier: Dyrene
kan ikke tenke og dra slutninger. De beveger sig bare i billedlige fore;
stillinger. I hovedsaken har vel A. her truffet det rette.
3 Når her tales om mennesket, menes hver gang det voksne utviklete menneske.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
