Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net tillegg. Dyrepsykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29
sine Teneriftaeksperimenter å ha gjort det sansynlig at somme aper utfolder
en viss intelligens; men til å godtgjøre at det gis et tankeliv med selvsten;
dig logisk verdi hos dyret strekker — som G. Kafka sier i sin Tierpsychologie
— disse forsøk ikke til. — Helt på gyngende grunn blir man ført ut med de
meldinger som noen tid før verdenskrigens utbrudd kom fra forskjellig
hold om «tenkende dyr». At det ved de opsiktsvekkende prestasjoner hos
somme hester og hunder (eksempelvis ved Elberfeldt hestene og ved hunden
Rolf) ikke trenger dreie sig om tilsiktet hjelp fra menneskers side, men at
forklaringen kan ligge i en dressur gjennem ubevisste tegn, er noksom bevist
ved den vitenskapelige prøve med Berlinerhesten Den kioke Hans, som ved
hjelp av slag med hoven gav tilkjenne hvorledes de mest komplicerte lese;
og regneopgaver skulde løses. Hesten begynte å slå med hoven, når for;
søkslederen såvidt senket sitt hode, og den sluttet med hovslagene når han
løftet det. Fikk den ikke slike tegn å holde sig til, gikk feilprocenten op;
til 100. (Se O. Pfungst, Das Pferd des Herrn v. Osten, Leipzig, 1907).
Den tanke som ikke kan skape sig et eller annet uttrykk ligger enda
begravet i sitt svøp. Egentlig er dyrets mangel på tenkeevne godtgjort i og
med den kjensgjerning at det ikke kan tale. Likesom det er uten taleevne,
savner det den hele klasse av begreper som gjennem talen uttrykker de
høieste former for tanken. Denne brist på sjelsanlegg av høiere åndelig art
er en skjebne som er gitt i og med det faktum at det hjerneapparat ikke er
forhånden hos dyrene, som evner av sistnevnte art er knyttet til. De høiere
former av tankens liv har sitt organ i den del av hjernen, som kalles neen;
kefalon. Av denne har dyrene lite eller intet. Man kan på graden i utvik;
ling for denne del av hjernen innen de ulike trin på den zoologiske stige
bentfrem avlese den grad av intelligens som vedkommende dyreart har nådd.
Med alt dette skal det ikke nektes, at det ender og då kommer tilsyne
hos dyrene sådant som minner levende om menneskelig sjelsliv også i dets
høiere, friere former. De sterkeste vitnemål av den art synes imidlertid å
ligge ikke på forstandens, men på følelsens område, sikkert et naturens fin;
gerpek om at her hviler for en vesentlig del grunformen for sjelsliv idet;
hele. Hos dyrene kan følelsen nå en høi grad av styrke og dybde. Man
tenke på dyr som hund, hest, ape, katt, flere fugler osv. Frykt, sorg, giede,
ærgjerrighet, hevnsyke, en viss smak for pynt, sans for skjønhet, medføling,
hjelpelyst — slikt og dilikt syner sig stadig i dyreverdenen.
På særskilt måte kommer, især hos unge individer, innen dyreverdenen
det nære slektskap til menneskelig sjelsliv til uttrykk i leken. Allerede det.
at livet byr på et sådant fenomen som leken inneholder et problem. For;
klaringen på det synes å måtte legge lys over den sjelelige grunhått hos dem
som leker. I hovedsaken gis det to teorier. Den ene er fremsatt av Schiller
og senere av Herbert Spencer: Dyret leker når det er muntert og friskt.
Leken uttrykker overskudd av kraft; dyret kan føie på sig at det har mere
nervekraft hopet op enn som blir nyttet ut under striden tor livet. I leken
frir det sig for denne rest. Men for det første er et dyr ikke sjelden med
på leken, enda det er ordentlig trett. En kan se en hund, med tungen hen;
gende ut av munnen pile avsted efter en gjenstand som slenges langt bort.
Den enser ikke at den er helt utaset. Og dernest nekter flere sorter av lek,
efter hele sin art, å la sig forklare ved denne overskudds teori. Især taler
de såkalte ungdomsleker til gunst for den andre teorien, den såkalte biolo
giske.
Denne går ut på at leken er en god oplæring i slikt som livet krever,
en innøving i ledige stunder i ferdigheter og kunster som passer for den
specielle livsgjerning. Leken blir på den måten nyttig for arten og derigjen;
nem for individet. Altfor direkte vinning i den her antydede retning ma
man naturlig ikke altid vente sig. men tyder man sammenhengen litt romme;
lig, så har dette synspunkt meget for sig; å få sine lemmer i sin makt, bli
snar i vendingen, føre en sak frem til sitt mål, om det så bare er på skrømt,
alt sådant teller med, når en har å løse de knuter livet knytter for en.
Under leken frigjør endel anlegg og tilbøieligheter sig som legger streif;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
