Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net tillegg. Dyrepsykologien - 1ste kap. Sjelslivet hos lavtstående folkeslag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31
av virkelig planlegning hos andre vesener enn menneskene, det speider en
forgjeves efter, just der som såken står sin avgjørende prøve. Det billede
dyrene yter av et utviklet følelsesliv og av inviklete sociale anlegg synes
derfor å vise, hvor høit individet kan nå uten at enda forstanden er med
på verket.
Blandt dyrene holder vi på særskilt måte øie med en klasse: de såkalte
husdyr. De gir det naturhistoriske selskap til mennesket, og liere av dem
driver det rett vidt i mange stykker. Men her er en faktor med i spillet
som forklarer adskillig, nemlig temningen. Dyret blir retledet av mennesket
og greier mangen kunst. Mennesket med dets fornuft virker suggestivt på
dyrene. Dyrene tar efter, og det blir nesten folk av dem. Som sakene nu
står, får vi mer å vite om hvorledes menneskene setter sitt merke på
dyrenaturen enn vi omvendt hos dyret får oplysning om menneskesjelen.
Men slik trenger det ikke altid bli. Man måtte kunne vente fra den kant
ikke ringe høst for studiet av det menneskelige sjelsliv. Naturlig dreier det sig
særlig her om de lavere former av medvit, en foreteelse på området for
sansning og driftsliv. Paralellene innen driftslivet er ennu lite undersøkt. Om
sansningen, dens primitive organer og former innen de forskjellige dyreklasser
vet man mere.
Første kapitel.
Sjelslivet hos lavtstående folkeslag.
Dyret er ikke menneske. Men hvor begynner så mennesket?
Man har å regne med en høiere og en lavere type. Fullmodent
menneskeliv er et utviklingsprodukt. På et relativt lavt trin
står sjelslivet hos det umodne og primitive menneske. Opfattet
historisk har emnet to sider: den sammenlignende etnologi og
barnepsykologien. — Her skal først drøftes sjelslivet hos mere
lavtstående folkestammer. Ulikheten med den åndelige tilstand
hos kulturmennesket er iøinefallende. Tanken kan svikte hos
naturbarn ikke bare når det dreier sig om logisk resonnement
og abstrakte operasjoner, men også overfor prøver som synes
kulturindividet helt simple. Det gis stammer som ikke når høiere
op i talstigen enn til tre. Resten heter mange1. Sammenlign
så med disse tellestympere europeeren som tumler med endeløse
mengder, med irrasjonale tal, differensialer og koordinatsystemer.
Ved somme stammer kunde man finne at naturen lar en på
det uvisse, om sjelen er bygget efter samme model som den
vi studerer hos kulturmennesket Når vi tenker på slike ville
som veddaene på Ceylon, buskmennene, dvergfolkene i Central*
afrikas skoger og i det indre av de malaijske øer og inlands*
stammer på Ny*Guinea, kan man da skyte deres underlegenhet
1 Man må jo ikke av dette uten videre slutte, at alle verdier som ligger
over tre, for vedkommende naturfolk betyr samme mengde; men det psyko*
logisk interessante er at adskillingen mellem kvantitetene gjennem sproget
har strandet ved dette punkt. Samme hjelpeløshet i logisk analyse syner sig
i det ofte forekommende trekk hos primitive mennesker, at de ikke driver
det til å nevne mengdesmerket for sig, men må ta de tellete objekter med i
benevningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>