Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje tillegg. Nervene, deres bygning og funksjon - a. Almindelig oversyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TREDJE DEL.
DEN PSYKOFYSISKE GRUNPLAN.
DE LEGEMLIGE ORGANER FOR
SJELEVIRKSOMHETEN.
Tredje tillegg. Nervene, deres bygning og funksjon,
a. Almindelig oversyn.
En analyse av sjelens liv førte tilsist til tre elementer, som alt er bygget
op på: Fornemmelse med forestilling, følelse og bevegedriften med den
høieste form i viljesrørelsen. Som et system med levende fenomener inram*
met i naturen arbeider de sjelelige fremtoninger med et legemlig apparat.
De nærmere forhold ved dette er noe uklart ved følelsene \ og heller ikke
helt utgreid ved tankene. Klart er det derimot ved fornemmelsene (sansnins
gen eller kjenningen) og dessuten ved bevegelsen. — Sansningen må ha en
central plass i skildringen. Følelsene får sitt umiddelbare tilfang fra det
hold; forestillingene er bygget på samme grunlag, og vi rører oss tilskyndet
av sanseoplevinger. I sansningen har vi derfor en hovedkilde for det som
tilsammen representerer sjelens liv, og en særskilt interesse hefter ved spørs*
målet om det naturlige grunlag til den. Svaret er, at ophavet til sansning
er en legemlig påvirkning, en irritasjon av kjemisk eller mekanisk art (eller
ved varme, elektriske strømmer eller lys). All irritasjon skjer på nervesystem
met. Det er et fint bygget vev; hvad art dets forhold til medvitslivet er av,
er et grunproblem i tilværet; det dreier sig ihvertfall om noget meget
dyptgående og alment. Evnen til å reagere på lys, temperatur og berøring fin*
nes hos levende vesener på de laveste trin, hvor det ennu ikke gis noe ner*
vesystem. Men denne reaksjonsevne hos protoplasmaet gjør intet skår i den
store regel for sjelslivet: Skal det få folde sig ut, så må det et apparat med
nerver til.
Hos mennesket gis det 2 systemer som skiller sig fra hinannen. Det
ene er det såkalte sympatiske eller autonome nervesystem. Den centrale del
1 von Monakow betoner (i skriftet Gefühl, Gesittung und Gehirn, Wies»
baden 1916) den betydning for følelseslivet som tilfaller den indre sekre*
sjon og blodets kjemiske tilstand, men vil dog ikke helt avvise muligheten
av at følelsene kunde «lokaliseres» i hjernebarken, idet defekter i bestemte
vindinger i cortex på særlig måte skader visse former av følelse. Spørsmålet
er bare, om ikke en skade på også andre storhjernepartier enn de hittil uU
pekte vilde ha en lignende virkning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
