Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje tillegg. Nervene, deres bygning og funksjon - a. Almindelig oversyn - b. Ledningsorganene - c. De perifere organer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
47
av dette drar sig som en tvifellt streng med grå knuter av nervecentrer
(såkalte ganglier) langs rygraden. Det sympatiske nervesystem har sitt selv?
stendige funksjonsliv, men tar også mot spesielle påvirkninger fra organiss
men og eier forbindelser i stort tall med det annet nervesystem, som skal
nevnes straks nedenfor. Det kontrollerer de såkalte glatte muskler i invols
dene og avsondringen i mange kjertier. Mange forandringer og bevegelser
i legemet blir regulert ut fra dette system. Sådant som vedrører det veges
tative liv: hjerteslag, åndedrag, utviding og insnevring av blodkarrene o. 1.
Påvirkninger av denne type når som regel ikke frem til medvitet. — Den
psykologiske interesse knytter sig til det andre, det såkalte cerebro-spinale
system. Studiet av dette med dets anatomiske tilheng fører til at man må
holde tre organdeler ut fra hverandre: 1) et visst ytre nerveverk, noen
(perifere) sanseorganer, tildels med muskelendinger tilkoblet; 2) ledningsors
ganene; 3) noen centralorganer: rygmarg, den forlengete marg, lillehjerne,
storhjerne.
Det dype samsvar mellem nerveutrustning og sjeleliv er klart uttalt i dyre*
riket med dets naturlige vilkår. Lavest nede er lite å finne, og i somme lag
av dyreriket saknes enda alt i retning av en centralisering av nervesystemet.
Hos visse bløddyr er det hele ytterst enkelt, noen nerveganglier spredt om
i organismen. Hos leddyrene samler det sig til en rekke knuter, ned gjens
nem hele dyrets lengde. Disse nerveknuter er inbyrdes forbundet med hver*
andre og danner som en centralstreng i legemet. Det tilsvarende hos høis
erestående organismer er rygmargen. Hos det laveststående rygradsdyr,
amphioxus, er det det eneste nervøse centralorgan. Man har talt om noget
sådant som en rygmargssjel; den er ikke meget rik i ånden. Kommer man
til høieste trin i rekken av levevesener, så skyter rygmargen et centralt tils
legg opover: hjernen står frem, det viktigste av alle organer, sete for meds
vitet. Skildringen av de tre deler i det fullt utviklete nervesystem kan ta
fatt med
b) ledriingsorganene. Det ledes en irritasjon fra overflaten i legemet til
centret og igjen omvendt en bevegeimpuls til legemsyten fra centrum.
Det første skjer gjennem følenervene, de centripetale (innettersledende) ners
ver; det andre gjennem bevegenervene, de centrifugale (utetter=ledende) ners
ver; ofte er nerver av begge typer — ihvertfall for et stykke av banen —
lagt den ene til den andre, forenet i tykke tråder, men i hodet skiller sanses
og bevegenervene lag og optrer helt adskilte. Det gis 31 par rygmargsnerver,
hver nerve med to røtter, en motorisk og en sensorisk. Dessuten 12 par
perifere hodenerver. — Anatomisk består nervetoet av nerveceller med nerves
tråder, ulike lange utløpere fra disse celler. Biologisk pleier man nu å skildre
nerveorganismen som et system med nevroner, som er enhetene av nervecels
ler og deres tilheng av tråder. Ifølge nevronlæren har nerven sitt livsophav
i nervecellen som inneholder en kjerne med kjernelegemer. Av trådene som
går ut fra cellelegemet er særlig én viktig: aksecylindren eller nevriten, rots
nerven. Den representerer hovedledningen for processen i nevronen og kan
i sin tur sende ut sidegrener (kollateraler). Den er ikke en enkelt streng,
men har en fibrillær struktur. De andre trådendinger sanker op påvirknins
ger og fører dem videre. Ofte står de kring nervecellene som en strålekrans,
såkalte dendriter eller protoplasmatråder. Med alt dette kommer nervene i
de enkelte tilfeller til å se meget forskjellig ut. De kan ha formen av en
kule, en stjerne, kegle, et nett o s. v. — Det går en ordnet sammenheng
gjennem systemet av ledninger. Til de såkalte bakhorn i rygmargen sender
sansningsnervene, med sitt ophav i de utenfor liggende spinalganglier, sine
utløpere. Fra dem går ledninger til de såkalte forhorn i rygmargen, der
setet er for de motoriske nerver. Sansningen gir signalet til bevegelse
c) Det annet hovedstykke i systemet er det ytre nerveverk, de perifere
organer. Tildels dreier det sig her om nogen særegne sanseorganer som ner*
vene ender ut i, tildels om et muskelapparat som nervearbeidet setter i beves
geise. — Ledningene har, som alt nevnt, en dobbelt funksjon, og om enn
det sensoriske og motoriske trådapparat kan være forenet i samme bunt, så
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
