Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje tillegg. Nervene, deres bygning og funksjon - d. Centralorganene - 2) Storhjerne og lillehjerne - 1ste kap. De nervøse processer og medvitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
bakover til okcipitalfuren heter isselappen; strekningen bak den sylviske fure
er bakhodelappen. Tilsist kommer tinninglappen, nedenfor den sylviske
fure. Blandt vindingene kan en fremheve de 3 i pannen, 3 i tinningen, 3 i
bakhodet; dessuten fremre og bakre centralvinding på begge sider av eens
tralfuren. På den måten blir det laget en hel del opklovinger og forbindel?
ser mellem deler i funksjonssystemet. I ett tilfelle virker en nerveproces for
sig, i et annet i samlag med andre. Nervetråder sørger for forbindelser på
kryss og tvers. En kan skille mellem tre typer av dem. For det første de
som forener hjernebarken med centralstrengen, med de såkalte subkortikale
centrer. Tilsammen kalles disse ledningsapparater projeksjonsbanene. — Så
er det de allerede omtalte kommissurtråder; i hjernen besørger de gjennem
den såkalte hjernebjelke forbindelsen mellem de to hemisfærer. Endelig er
det associasjonstrådene, forbindelsesbanene for de enkelte celler eller celles
provinser innen hver av de to hemisfærer. Projeksjonsbanene, stavkransen,
gir sambåndet mellem de ytre nerveapparater og hjernebarken. Men for en
større del av cellemassen i hjernevindingene, optil 1/3 av den kan man ikke
påvise nogen direkte sammenheng med de subkortikale centrer eller med
stavkransen. Det synes ikke råde annet enn indirekte forbindelser her. Store
deler av hjernebarken («stumme regioner») eier bare såkalte kommissurs og
associasjonsceller.
Dekket av storhjernen ligger så et system for sig, lillehjernen. Barken,
som også her hviler over massen som et ytterste lag med grå substans, får
ved sine mange folder en relativ stor overflate. Lillehjernen har en 3sdobs
belt sammenheng med den forlengete marg, med hjernebroen og med den
store hjerne, og er organet for legemets likevekt og holdning og styrer musks
lenes tonus og ubevisste bevegelser for å holde likevekten oppe. En kan
ikke bent frem påstå at medvitet og livet ikke kunde være lillehjernen fors
uten. Men i somme høver gjør den sitt den og, nemlig når det gjelder å
trekke musklene sammen eller slakke dem og hindre en muskelrørelse, og
ellers idethele når det spørres om styrken, hastigheten, varigheten og rekken
for bevegelser.
Første kapitel.
De nervøse processer og medvitet.
Alt bevisst liv er knyttet til nervevirksomhet. Men det kan
skje noe i nervene uten at medvitet er med på det. Det gis
fullstendige og det gis ufullstendige nerveprocesser. Ved en
fullstendig proces er de medvirkende faktorer det ytre nerve?
verktøi, de såkalte subkortikale centrer og hjernebarken. Ved
den ufullstendige er hjernebarken, den øverste, fornemste part
av hjerneorganet ute av spillet. Eller det skjer i hjernebarken
så ørsmå bevegelser at de ikke forslår. De paralelle foreteelser
i sjelelivet kan føres op i fem klasser: 1. Enkle uensete intrykk
på sansene. En kunde kalle dem amorfe nervevirkninger. 2. Re?
flektoriske rørelser, automatbevegelser. 3. Rene fornemmelser og
enkle sansefølelser. 4. Følelsenes spil, tenkning. 5. Bevegelser
gjort med vilje. — Sjelsliv i normal full mening foreligger først
i de siste to tilfeller. Straks individet er kommet ut over det
aller første livstrin glir fenomener av tredje klasse over i fjerde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
