Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 1ste kap. De nervøse processer og medvitet - d. Sansenervenes specifike energi - 2net kap. Hjernen som organ for livet og medvitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
55
ikke annet enn centrene å holde sig til. I dem må man tro
nøklen ligger. Og her er det forståelig at forskjellene blir ut*
visket, hvor man så tok intrykkene op fra. Treet bygger sine
celler op på samme lag, enten det så suger næringen til sig fra
roten eller gjennem bladene. Til hjernen blir psykologen der*
for tilsist ført. Her har vi hovedcentralen i enhver henseende,
når det spørres om sjelelige foreteelser.
Annet kapitel.
Hjernen som organ for livet og medvitet.
Livsfenomenene har sitt hovedorgan i hjernen. Den tjener
livet dels positivt, dels negativt. Positivt gjennem bevegelser
den vekker, negativt gjennem et hemmende arbeid. Med hjer*
nen setter vi noe igang, og med hjernen stanser vi noe1. Til*
standen hos individet forandres eller blir holdt vedlike — det
er hjernen som står bak. Til dette organ er de evner bundet
som samlet uttrykker det bevisste sjelsliv, åndsvirksomheten. At
en fornemmer noe, føler, tenker, alt sådant hviler på hjernens
arbeid. Hvad mennesket kan være istand til å fornemme uten
medvirke av dette organ, er av helt underordnet betydning. Der
det blir til noe fullt sjelsliv, er hjernen aktiv: Mosso har kun*
net vise, at blodtilstrømningen til hjernen blir kjendelig øket
når et menneske er åndelig optatt med noe eller er i affekt, og
at det kommer tilsyne tydelige spor efter åndelig arbeide, nem*
lig i tretthetsstoffer som hoper sig op i organet.
Om den nære sammenheng som rår mellem livs* og sjels*
fenomenene på den ene siden, hjerneorganet på den andre, fore*
ligger det vitnemål i stort tall. Man har studert hjernen gjen*
nem kliniske erfaringer med mennesker, og utfyllt dem med
resultater fra forsøk med dyr2. Særskilt omtale fortjener de
såkalte tapsfenomener, tilfeller da somme ferdigheter helt blir
ødelagt. På et dyr blir hjernen tatt bort, den hele eller en del
av den, og man studerer hvad som så kommer. Almindelig
regel er: Tapet er så meget mere varig og alvorlig, jo høiere
1 Den fysiologiske paralel til det her sagte er sondringen mellem de
forskjellige nervers evne til å frembringe anaboliske (opbyggende) processer
eller kataboliske (nedbrytende) processer.
2 En noget skeptisk holdning intar i denne sak C. von Monakow, som
gjør forbehold overfor de mere generelle slutninger ut fra kliniske iakttas
geiser (Die Lokalisation im Grosgehirn, Wiesbaden 1914). Men den mulighet
at tilsvarende sjelelige defekter også kunde resultere av skade tilføiet på
andre steder i hjernen enn der hvor man har konstateret dem specielt, får
først større argumentativ vekt, når positive tilfeller av den art er blitt iakttatt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
