Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 2net kap. Hjernen som organ for livet og medvitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
57
hjernefysiologer har vist at denne lokalisasjon bare gjelder den
motoriske utformning av lydbilledene, mens det rette valg av
ord, ordminnet og sammenknytningen av ordene er bundet til
andre deler av hjernen, specielt til første vinding i tinningelap«
pen, især dens venstre side (det såkalte Wernickeske parti), og
til bakhodelappen. Helt sikkert synes det fremdeles, efter von
Monakows kritik, ikke å være at Brocas sted er et isolert tale«
bevegnings«centrum. Men uten tvil er man her særlig nensom
for skade, og på det sted blir nervebevegelsene ved talen ihvert«
fall forbigående lettest lammet. Sjelden har en enkeliakttagelse
i fysiologien hatt mere vidtomspennende virkning. Den gav
støtet til et helt nytt specialstudium, studiet av de såkalte afa«
siske sykdommer. — De fremskritt som er blitt gjort i dette
punkt, er blitt utfyllt med andre som har lagt nytt lys over
hjernen og dens liv.
Partiene i hjernen lar sig samle i to klasser, efter en psyko«
logisk indeling som blev nevnt før. Man har et system med
nerver forenet under navnet stavkransen eller projeksjonsbanene,
et annet under navnet associasjonsbanene. I nyere tid har
den tyske fysiolog Flechsig1 gjennemført denne tvedeling og
vist til eiendommeligheter ved de to parter av hjernen. Til
projeksjonssystemet er knyttet to ting: sansevirksomheten og
bevegemekanismen, både den positive tilskynding til bevegelse
og den negative hemming. I stor mon kan man enkeltvis peke
på hvor sansenervene og bevegenervene er stasjonert i hjernen.
Dermed har projeksjonsfeltene i hovedsaken fått sin rolle til«
målt. Og associasjonscentrene, hvad gjør de? De tjener de
høieste opgaver, sier Flechsig. I dem skjer forbindelsen mellem
forestillinger, tenkningen. Menneskets forstand har her sitt sete.
Her er den anatomiske basis for det såkalte høiere åndsliv:
virkninger av sansning skal forenes med hverandre, det skal
overlegninger til, før man tar til å gjøre noe; man skal kunne
nytte sådant som man har været borti før. Og alle disse evner
hviler her: hukommelsen, kombinasjonsevnen, dømmeevnen,
evnen til å dra slutninger.
Flechsig støtter sin teori på et faktum fra hjernens utvik«
lingshistorie. Det er den såkalte myelogenese, historien om
hvorledes aksecylindrene medhvert blir overdradd med marg«
skjeder. Det står strid om Flechsigs synsmåter. Margskjeden
kommer ikke fullt så trinvis frem lag for lag for bestemte ner«
vegrupper som Flechsig påstår, og adskillingen mellem projek«
sjonsfeltene og associasjonspartiene i hjernen er muligens ikke
så strengt gjennemført som teorien forutsetter. Men retningen
som Flechsig har lagt hjernegranskningen i er visstnok den
1 Gehirn und Seele 1896. Die Lokalisation der geistigen Vorgänge und
der Sinnesempfindungen 1896.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
