Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 2net kap. Hjernen som organ for livet og medvitet - 4de tillegg Evnenes lokalisering i hjernen - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
og skrivelamhet, hvorved de for tilfellet utkrevde associative operasjoner er
satt ut av spillet.
Problemet når sin høieste spiss, når spørsmålet blir om sådanne former
av åndslivet som fantasi, dømmevirksomhet og tenkning. Hvorledes disse
sjelevirksomheter skulde bli lokalisert i hjernen kjenner man ikke til. Men
helt uten lys over dette punkt er man dog ikke. Interessant er således de sam;
svar som synes råde mellem forholdene i pannehjernen og intelligensen. Endel
vink har man ment å få ved å undersøke hjernetilstanden hos framifrå utru;
stete mennesker. Helmholtz’ hjerne fremviste påfallende sterkt utformete
vindinger. Hos den store finske astronom Gylden var en vinding særlig
utviklet, den såkalte gyrus angularis, et centrum særlig for hukommelse av
synsbilleder. En sterk utvikling av hjørnedelene i pannehjernen mener man
røber anlegg for matematikk, idethele for abstrakt tenkning. Ofte er hjernen
stor hos fremstående personligheter1. Ved 38 hjerner man har veiet hos så;
danne personer var 34 over det normale, eksempelvis hos Turgenjew, Schil;
ler og Cuvier. I det enkelte lar imidlertid det direkte forhold mellem hjernes
masse og sjelsevner sig ikke nærmere fastslå. De største — som også de min;
ste — hjerner har man funnet hos abnorme individer, sinssyke og idioter.
Den store vekt skyldes mest i slike tilfeller tilstedevær av stoff som ikke har
noe med barken å gjøre, nevroglia.
Tredje kapitel.
Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker
emnet i vårt medvit.
Vil man søke å klarlegge sjelsfenomenene vitenskapelig, så
må, efter hele opbygningen av sjelslivet, sansningen melde sig
som første prøveemne. Det er ved sansningen to sider å granske:
en fysisk og en sjelelig. Den fysiske er irritasjonen, pirringen,
den legemlige påvirkning. Man regner to typer og skiller mel*
lem to klasser med sanser, mekaniske og kjemiske. Til de meka*
niske hører tone*, trykk* og likevektsfornemmelser, til de kje*
miske slike som fornemmelse av varme, kulde, smak, lukt, syn
og almen* eller organfornemmelsen. Det må imidlertid for en
del regnes med en kjemisk virkning ved de såkalte mekaniske
sansninger og. — Overfor påvirkningen står fornemmelsen som
det sjelelig tilsvarende. Regelen om nervenes specifike energi
førte til å skille mellem adækvate påvirkninger og sådanne som
er inadækvate, men på et punkt må påvirkningselementene kon*
vergere i arten, enten inledningen har den ene eller ånnen form.
For al sansning rår på den måten i siste instans et og samme
grunforhold med omsyn på irritasjonen.
Annerledes står saken med det sjelelige produkt, fornemmel*
1 Fysiognomiken har gjort sig det til opgave å måle hodeskaller og
ansiktsproporsjoner for dermed å finne noe ut om den intellektuelle karakter
hos de forskjellige mennesker. Man glemmer at det ikke er hjernen som
ligger i dagen, men hjerneskallen, og den kan, med sine kanter og propor«
sjoner, lage gåter som bær i helt ånnen retning enn psykologien.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
