Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit - 5te tillegg. Metoder for måling i psykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
71
Heltop gjelder forøvrig Weber-Fechners lov neppe for noen sans. Tils
nærmende synes den å slå til for lysstyrker av middels grad \ for lydintensis
teter, for fornemmelse av tyngde og ledfornemmelser, for lukt og trykk, og
for romsansen når en rører øiet. — De sjelelige tilstander, som skulde ventes
efter regelen hos WebersFechner kan bli krysset av virkningen fra endel
psykologiske faktorer. En sådan faktor er adaptasjonen; med den forholder
det sig således: De samme irritasjoner vekker ikke til hver tid det normale
intrykk, så den fornemmelse kommer frem som teorien krever. Når irritas
sjonen har stått på noen tid, kommer andre, lavere virkninger frem; det er
adaptasjonens verk. Har man lenge sett på et farvefelt, så døives intrykket
litt om senn, og en ser farveløst grått; holder man hånden en stund i varmt
vann, så driver varmefornemmelsen medhvert over; på samme måten går det
ved lukt og smak. Grunlaget til dette fenomen har somme søkt i noe som
skjer med nervesubstansen, en virkning i hjernecentrene; en blir trett. Men
man har vel snarere å holde sig til de ytre sanseapparater. Når påvirkningen
får stå på noen tid, så volder det endel forandringer i slimhinnene eller i spes
cielle følestoffer ved den ytre ende på nervene. Ellers er også tretheten en
faktor som volder nye vilkår for sansefølsomheten, idet irritasjonstersklene
ligger høiere når individet er trett.
En neste faktor med avgjørende betydning for intrykket er opmerksomt
heten. Mangt hender uten at en merker tingen, for en aktet ikke på den.
En sanset det ikke, som det heter med et meget sigende ord. Sansen er som
død, når noe drager tanken bort fra emnet. Omvendt gir intrykket meget
av sig når opmerksomheten er samlet. Især er sjelen fintmerkende, dersom
hele retningen for opmerksomheten er bøid hen mot gjenstanden og det
kompleks av forestillinger som gjenstanden er ifølge med. Man taler da i
psykologien om en bestemt sjelelig instilling. Speciel omtale fortjener den
inflytelse som den ene art sansning kan ha på den annen, eller som 2 intrykk
fra samme område kan øve på hinannen. Ifølge Urbantschitschs undersøs
keiser får man skjerpet syn for farvekvaliteter når man byr øret toneintrykk
samtidig med lysirritasjonen for øiet. Akustiske nerveprocesser svekker hins
annen når de kommer samtidig (Stumpf), mens det å opleve samtidige bes
røringer på forskjellige hudpunkter øker følsomheten for trykk.
Det er, efter alt dette, ikke så enkel en sak å gå ivei med å måle fors
nemmelsene, eller i det enkelte tilfelle fastslå formen for dem. Mangt kan
støte til og lede en på villspor i ens dom om tingen. I psykologien har en
å regne med talløse feilkilder, og før man slår noe fast som sikkert, har man
å se sig vel om til flere sider. Det står ikke den glans av WebersFechners
lov nu, som dengang den blev opdaget. Men historisk har dens rolle været
enestående. Den førte til, at hittil uanete opgaver blev tatt op, og arbeidet
blev lagt på helt ny grunn. Nu blev sjelslivet studeret efter erfaringens
metode. Man iakttok, eksperimenterte og forbandt de fremkomne verdier
ved matematiske midler. På området for sansningen undersøker man ters
skeien, toppen, forskjelsfølsomheten, avstanden mellem fornemmelsene, deres
tidss og romforhold o. s. fr.2. Og ut av de psykofysiske målinger har
1 Vel å merke, ikke dersom man varierer lysstyrken til de enkelte lyss
felter, som man sammenligner med hverandre, bare for det tilfelle at man
gjør noen endringer med belysningen over lysflatene.
2 Psykofysiken sikter på å måle psykologiske foreteelser eksakt. Skal
man opnå noe i den veien, så må man holde sig til de fysikalske faktorer i
regnestykket. Med det er gitt hvad opmerksomheten hos undersøkeren må
være rettet på; det er fornemmelseslæren. Her frembyr påvirkningen kvantis
tativt bestemmelige størrelser, og muligheten for en viss sammenlignende mås
ling av det sjelelige intrykk står åpen.
De opgaver man i psykofysiken fester øiet på, er som G. E. Müller
skildrer i sitt oversyn (se hans Abriss der Psychologie) de efternevnte: 1) å
finne lavgrensen, fastslå laveste trin i fornemmelsen, terskelen for å opleve
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
