Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit - 5te tillegg. Metoder for måling i psykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72
utviklet sig en vrimmel av metoder for å legge lys over de forskjellige sider
av sjelens liv.
et intrykk, 2) å finne forskjelsterskelen, d. e. den påvirkning som må til for
å merke at en fornemmelse b er en annen (en såvidt større eller såvidt
mindre) enn en fornemmelse a, 3) å føre op ækvivalente irritasjoner; to in»
trykk, hentet fra forskjellige strøk innenfor samme sanseområde skal synes
en like. Hvad for irritamenter har man da å gjøre med i de to sammen»
lignete tilfeller? 4) samme prinsip anvendt på irritasjonsforskjeller (cfr. den
tidligere nevnte metode med de ækvidistante fornemmelser). Avstanden
mellem et fornemmelsesparr a b (f. eks. mellem to klarhetsintrykk) har en
viss størrelse. Er avstanden mellem fornemmelsene b c den samme (er den
større eller mindre) sammenlignet med avstanden ab? Og hvad for irrita»
sjonsstørrelser ligger i hver av de to sammenlignete tilfeller til grunn for
intrykkene?
Arbeidet med å løse opgaver av den her skildrete art har resulteret i
endel særegne metoder. Man kan, som Ebbinghaus viser, søke å finne de
irritamenter det dreier sig om for tilfellet; man lar da irritamentet økes eller
minke, til man får frem det intrykk man går efter (nemlig at nu er de sam»
menlignetc tilfeller blitt lik eller blitt ulik hinannen (det ene større, mindre
enn det andre). Eller man kan søke ikke vedkommende passende irritament,
men den psykologiske størrelse: dommen. Man opererer da med på forhånd
fastsatte irritamenter (fremført enkeltvis eller parvis) og noterer sig hvad dom
det følger på det oplevde intrykk. Den psykofysiske opgave løses, idet man
utfører de nødvendige regninger og varierer forsøksmaterialet efter metoder
kjennetegnet ved efternevnte, lett forståelige navn: Tvermålsfeilenes metode,
de minste forandringers metode (ved opgående og nedgående prøve), de
større, tydelig merkbare forandringers metode, de riktige og uriktige tilfellers
metode.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
