- Project Runeberg -  Psykologi /
75

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 1ste kap. Om sanseintrykkene under ett

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

75

sjonen hos individet blir dermed bøid i en ny retning, og bil?
ledet i medvitet blir et helt annet enn det ellers vilde været.
Det blir bl. a. spørsmål, om vedkommende sansning er alene
om å virke på individet eller om også andre deler av vårt
sanseinstrument arbeider. Spiller flere sanser op på engang, så
kan det ene intrykk styrke, men i somme fall også motvirke
det andre l.

Særegne vilkår for virkningen knytter sig til spørsmålet om
terskelen for at en skal fornemme noe. Den er meget variabel.
Tildels ukjente vilkår gjør at terskelen kommer til å ligge høiere.
Vilkårene skjuler sig bl. a. i det vi kaller å være uoplagt. Til
gjengjeld kan et annet vilkår trykke terskelen ned og gjøre en
varnem og skarplyndt, nemlig øving. En politimann ser et
fingeravtrykk, der en ånnen ikke merker så meget som en strek;
en vinkjenner skiller årgangene, straks han får noe av varen
på tungen. En toldvokter tar ikke feil av lukten på sjøvann
og på spritt. Tobakshandleren lukter sig til sortén av den
tobaksvare som falbydes. Samme regel gjelder også ved mere
åndelige prøver. Øving gjør opfatningen trygg og fin. En
menneskekjenner vil snart lukte lunten; og den drevne politiker
merker grant hvor vinden blåser. Boktrykker Aslaksen tar ikke
feil av «de lokale forholde». — Hvad intrykk det skal komme ut
av påvirkningen, blir medbestemt av enda nogen faktorer: Tiden
og bevegelsen er begreper med ikke ringe betydning. For brådt
på hinannen skulde intrykkene ikke komme. Ellers bukker de
under i sammenstøtet. Det er ikke heldig, noe skjer før en
får «sanse» sig, før en «vet ordet av det». At det skjer en for?
andring, en omskiftning med emnet, eftersom tiden går, er
gunstig. En variasjon i styrken volder at intrykket gjør sig
bedre. Sirenene er så gjennemtrengende fordi tonene løper
gjennem en rekke intensitetsgrader. Et blinkfyr skifter perio?
disk med å lyse op og slukne; slikt gir beste virkning til lys?
signalene.

Svært meget har bevegelsen å si. For ørets sans er intrykket
av en beveget rekke med fornemmelser en hovedsak. En melodi
hører vi ved å opfatte kontinuerlige forandringer i sanseemnet,
toner som går inbyrdes over i hverandre; melodien er lyd holdt
i bevegelse efter bestemte lover. Men omfram det er å merke

1 Omvendt er det ikke så, at sjelelivet kommer tomhendt fra det, der?
som ett ledd i en fullstendig sanseopleving faller bort. I den fysikalske
verden er det anneriedes. Det nytter ikke til noe, ombord på båten å kaste
ut en fangeline, hvis den er for kort til å nå iland, og det å sette en 3 tons
dynamo til å løfte på en 5 tons vekt fører til intet. Men med sjelen skjer
altid noe, enten en setter den igang med lite eller med stort. Mark Aurel
uttrykker denne sanhet slik: I en dans eller et skuespil og lignende volder
en stans, at det hele blir ufullført. Med sjelen er det anneriedes. Ved hver
del eller hvert punkt den blir stoppet, lar den sitt gjøremål dog komme
frem fullført og uten men, og kan si: Jeg har fått mitt!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free