Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 3dje kap. Smaken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
avgrenset overfor hverandre. Rent fysiologisk blir denne in*
deling motsvaret av særegne forhold. Smaksorganet er diffe*
rensieret. De ulike partier på det korresponderer med bestemte
sorter av smak. Salt føies enda pålag like godt over hele tungen.
Men for søtt er følsomheten størst fremme på tungen, besk
føles især på midtpartiet, strøket om de vollomkransete papiller,
og surt ved randen. Forkaringen til dette er ukjent. Man vet
ikke, om det skulde stikke nogen avgjørende forskjel i smaks*
løkene, eller om det dreier sig om særegne nerver for de ulike
smakskvaliteter.
Nu kan man ta i munnen flere ulike smaksemner om
gangen eller la dem følge brått på hverandre. Hvad merker
man da? De forskjellige sorter av smak kan man da kjenne
enkeltvis ut fra hverandre. Men de virker mot hinannen. At
den ene helt skulde kunne kompensere den annen er tvilsomt.
Nen sikkert opstår et slags komplementærvirkninger. De en*
kelte smakssorter blir døivet. Tydeligst skjer dette med søtt
og surt; men også med søtt og beskt er det tilfelle. Blan*
dingen smaker da flau. Helt annerledes står saken ved tilfeller
av kontrast. Kontrasten tjener nettop til å fremheve det egne
ved intrykket. Vi har en fornemmelse; den følges av en annen,
enten på samme tid eller bakefter. Og denne annen fornem*
nemle øker den første. Det er kontrast, simultan* eller sukcessiv*
kontrast.
Om de kvantitative forhold ved sansningen kan fremheves:
A påvirke en større del av organet øker styrken i smaken.
Særskilt betydning har også temperaturen hos smaksemnet og
dessuten, som nevnt, hvor på organet irritasjonen skjer. En
pleier røre på tungen for å klemme emnet mot smaksorganet.
Emnet skal komme så nær som mulig inn til smaksknoppene.
Under synspunkt av menneskets åndsliv er det noe en kan
merke sig om smaken og det som henger smmen med den.
Somme erfaringer fra smaken overfører man direkte på rørelser
i vårt følelsesliv \ Mens smaken står på, ledsages den av nogen
refleksvirkninger, mimiske bevegelser, som det heter. De spiller
en ikke ringe rolle for vårt medvit, især for følelsene. Disse
bevegelser som kommer av sig selv når man smaker noe, er
blitt uttryksformer for almindelige følelser. Det er især surt
og beskt som harmer en. Derfor gis det sterke refleks*
bevegelser for å skubbe sådant bort fra smaksbegrene på tungen.
Det interessante er nu, at nettop de samme bevegelser blir
synlig i mimiken, når en misliker noe, vil føise det av. Søtt
metter og gagner organismen. Gjerne tar man mot det, rekker
tungespissen ut og skyter lepen frem for å ha det. Mimisk
1 Sammenlign de malende ord hos Shakespeare i Cymbeline: Hun sa
engang, det var så beskt, at jeg får smaken op i munnen igjen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
