Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 3dje kap. Smaken - 4de kap. Hudsansen - a. Om hudsansningen i det hele og om dens ulike former
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
kommer på den måten frem uttrykket for å være nøid; glede,
ynde stråler frem. Omvendt ved det som er surt og beskt.
Kommer sådant, så krøller tungen sig, og munvikene trekkes
ned for å velte det bort fra smaksorganet. Paralelt med det
har vi i mimiken det sure fjes, det beske uttrykk. Egentlig
ligger direkte smakserfaringer til grunn for uttrykk som en søt
hemmelighet, bitre erfaringer, surt arbeide. Det ene rekker
man sig efter og vil gjerne eie, det andre vrir en sig fra og
vil helst velte bort. Vår hele personlighet efterligner vår tunge
i smaken, likesom omvendt tungen akkompagnerer vår person«
lighet i talen.
Men i denne part av psykofysiken bor det enda flere lær«
dommer. Rent ytre mimiske uttryksbevegelser hos oss kan
virke på vår sjelelige almentilstand. De maner selv frem eller
de øker den stemning som de egentlig bare er et tegn på. Den
venlige eller sure, den milde eller beske mine blir medvirkende
årsaker til reelle sjelstilstander. De er således med på selv å
skape den sjelens stemning, som de jo, efter sin nærmeste natur,
bare er symboler på og eftervirkninger av.
4de kapitel.
Hudsansen.
a. Om hudsansningen i det hele og om dens ulike former.
Flere arter av fornemmelse er fra gammelt blitt tatt sam«
men under navnet følelse. I virkeligheten er de grunforskjellig;
den nyere psykologi lar dem derfor skille lag. Her kan nevnes
først fornemmelser vi har når vi rører oss. Vi intar noen stil«
linger med hode og lemmer og merker dette; indre berørings«
fornemmelser kaller Wundt dem. Vanlig føres det slags in«
trykk nu op som en art sansning for sig under navn kinetiske
eller kinestetiske fornemmelser. Dernæst blir her å tale om noen
sanseintrykk, kalt organ«, almen« eller livsfornemmelser. Det
er nok et slags følesans, efter den gjengse bruk av ordet føie,
men heller ikke her passer ordet hudsans Ved dette punkt blir
dog skillelinjen ikke trukket helt klart. Man pleier nemlig føre
smertefornemmelsen eller stikfornemmelsen op som en form av
hudsansen, mens den jo med grunn kan regnes til organ« eller
almensansen. Man fester sig da ved den kjensgjerning, at smerte
på særskilt vis opstår ved overflaten på vårt legeme. Pine føler
en imidlertid også i legemets indre — om man enn er ufølsom
for den i somme av de indre organer. Om smertefornemmelsen
blir det derfor talt to ganger i psykologien.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
