- Project Runeberg -  Psykologi /
87

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 4de kap. Hudsansen - a. Om hudsansningen i det hele og om dens ulike former

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

87

Blandt formene for hudsansningen har berøringen stått i for*
grunnen. Det skyldes det faktum, at med denne sans opfatter
vi hvorledes tingene blir avgrenset i rommet. Men alt som har
med rommet å gjøre har dradd opmerksomheten på sig; aller*
helst når grenselinjen blir trukket mellem omverdenen og sub*
jektet, meliem den ytre virkelighet og den menneskelige person \
— Den stadig mer forfinete analyse av sansningsoplevingene
har resulteret i en fortsatt indeling av emnene, og man har
ført op den ene typen av fornemmelse efter den andre som realt
forskjellig fra hudsansen, mens de før i tiden alle blev tatt sam*
men som former av den. Nærværende del av psykologien er
derfor rik på utskillinger. Det blev alt nevnt at man må løse
ut fra hudsansen de to systemer med fornemmelser som nu kal^s
kinestetisk og almensansning. Av hensyn til skildringen må her
fremdeles også en art fornemmelser skilles ut, som egentlig har
med huden å gjøre, nemlig den romsans som er knyttet til huden.
Da også øiet er organ for romopfatningen, så får skildringen av
det psykologiske romproblem stå ut til videre. Den del av
hudsansen vil altså måtte hvile til videre, der det blir tale om
å opfatte inbyrdes forhold og lokalisasjon, størrelser, frastander,
form o. s. fr.

Huden skiller sig i det punkt fra alle andre sanseorganer, at
den ikke er avgrenset til bare et bestemt parti, men brer sig
over hele overflaten på det fornemmende legeme. Dessuten er
den grunorganet, biologisk sett. Somme dyr har bare huden
til sanseorgan. Tilsammen dreier det sig her om ikke få sorter
av fornemmelser. Som selvstendige, kvalitativt egne former
pleier man føre op tre: temperatut*, trykk* og smerfefornem*
meiser. Bedre enn å regne bare tre er det å føre op 4, idet
man lar temperatursansen være representeret som to skilte for*
mer: kulde* og varmetornemmelse. Og enda kunde en tvile
på å ha uttømt hele kvalitetsinholdet. Det gis dem som vil
skille berøring fra trykk. Det er det dog ikke noen grunn til.
Men det er spørsmål, om det som en merker, når en blir kitlet
eller føler kløe, skulde være bare simpel berørings* eller smerte*
fornemmelse. Og det lar sig videre føre frem grunner for å
holde «glatt» for en særskilt sanseform.

Om organets anatomi. Det er tre-fire lag i huden. Øverste
huddekke heter overhuden, epidermis; den ytterste del avlaget
er hornartet og dekker det hudvev som nerveendene trenger inn
i. Der denne hud strekker sig over indre hulrom i legemet blir
den kalt epitel. Under epidermis ligger lærhuden, corium, den
egentlige hud. På den siden som snur mot overhuden fins en

1 Aristoteles peker på at berøringssansen hos mennesket er langt finere
enn hos dyret, og han mener at menneskets åndelige overlegenhet har med
den sak å gjøre. «Derfor er mennesket også det klokeste av de levende
vesener.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0101.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free