- Project Runeberg -  Psykologi /
94

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 4de kap. Hudsansen - d. Smertefornemmelsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94

d. Smertefornemmelsen.

Livet eier et vern i vår evne til å føie smerte. At vi har
pine av noe gir oss en advarsel om å ta oss i vare. Ondt kan
en merke også inne i legemet. Men her er det tale om smerte
som fornemmes i huden. Igjen har vi å gjøre med et system
med fine særorganer, de såkalte smertepunkter. Man finner dem
ved å føie sig frem med en nålespiss. På somme punkter skal
det aldri så lite til, så merker man en stikkende smerte. På
andre steder er det ikke så, men en må komme nokså dypt ned
med stikket skal det volde pine. I fleste fall blir mange punkter
om gangen revet med i pineoplevingen. Smertepunktene står
heller tett på hverandre. De er flere, ser det ut til, enn tryk*
punktene. Von Frey har regnet ut at tallet på dem er fra 2 til
4 millioner. Det særegne organ er sansynlig de fine nerveendin*
ger mellem cellene i lærhuden. Smerte og trykk er ofte forenet.
Eget er forholdet med terskelen for smerte, den grad påvirknin*
gen må ha for at noe skal føles ondt. Fornemmelsesterskelen ligger
langt høiere enn for trykk. Man må trenge dypere ned for at
sansningen skal vekkes. Ikke overalt på legemet er overhuden
like tykk. Somme individer er over det hele mere tykhudet
enn andre. Den egenskap gir dem et godt vern mot sår. En
smed kan ta en glo i hånden, noe andre skulde vokte sig vel for.

Smerte opstår av forskjellige grunner; de naturlige årsaker
kan være mange: varme, mekaniske, kjemiske eller elektriske
påvirkninger. Men mest al irritasjon føler en sig ille ved, når
den varer for lenge eller er for sterk. For sterkt lys, voldsom
lyd, ovstort trykk er eksempler. Noen entydig klar regel synes
dog ikke være her. Sterk lukt, sterk smak kan det hende vi
tåler bra; den trenger ikke virke direkte generende. Og ved
sådant som blendende lys stikker årsaken til pinen ikke direkte
i selve lysintrykket. Det dreier sig om en speciel virkning på
senehinnen eller på snøremusklene i øiet.

Smerten har ofte en egen periode, kommer, går og kommer
igjen. Den føles med engang meget sterk. Lenge kan virk*
ningen være dulgt; til gjengjeld henger smerten lenge i. Likens
er det med temperaturpåvirkningen, om enn her i mindre grad.
Man taler om en latenstid for påvirkningen og om et efterbil*
lede. Der er en f. eks. rammet av et sår. Det føles ikke ratt
med det samme. Er den imidlertid først kommet, smerten, så
flyr den straks op i høiden. Der holder den sig og gir sig
ikke snart; bare langsomt, langsomt dør den av. Dette må vel
forklares biologisk. Smerten varsler om fare. Det ligger i den
en motsigning til det som er gruntilstanden i livet. Er det så
først ute med likevekten, så kommer man ikke så snart i lage
igjen, just fordi livet på særegen måte er interesseret.

Alt levende vrir sig unna smerten. Den vekker ulyst. En

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free