- Project Runeberg -  Psykologi /
95

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 4de kap. Hudsansen - d. Smertefornemmelsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

95

stusser noe ved å høre saken uttrykt på den måten: Smerten
vekker ulyst. Er ikke smerten selv ulyst og intet annet, har vi
ikke her å gjøre med en følelse? Kan man overhode kalle
smerte for en sansefornemmelse ? Er det noen mening i å f. eks.
sammenligne på den ene siden en blå farve eller en høi tone,
og på den andre tanpine? Således kunde en spørre. Men
svaret må bli: Fornemmelse er dette som hint. En kan da også
skjelne grant mellem selve tanverken og den pine den volder.
Man har å gjøre både med fornemmelse og med følelse. Trykker
man lett og kort på en syk tann, så merker man som et slags
smerte. Men det gjør slett ikke ondt. Tvertom en bent frem
liker det. Gjør man mere av det, klemmer hårdt på en stund,
så gjør det meget ondt. Altså en smerte, ledsaget snart av lyst,
snart av ulyst. Her kan også minnes om mange selvpinere og
det sjelelige billede de frembyr; buddhistiske fakirer og flagel*
lanter i 13 og 14 årh. er eksempler1. Sikkert gis det tilfeller
da mennesker føler et slags vellyst ved smerten. Heller ikke
den sakte stikfornemmelse volder pine. Så her rår inviklete
sjelelige forhold.

Likevel må det medgis, at fornemmelse og følelse (av ulyst)
ved smerteoplevinger som regel er mere inderlig sambundet enn
andre sansningstilfeller. Så det ikke altid er lett å si, hvad som
er smerte og hvad ulyst over smerten. F. eks. ved bråe omslag
i lysforholdene, ved skarpe toner, ved bråk og støi. — Igjen er
tanken en viktig faktor. Tenker en på noe vondt som forestår,
så vokser ulysten ved smerten med rivende fart. Fra vakcina*
sjonen under koppeepidemier kan lægene fortelle om mange
merkelige tilfeller. Det å vite at nu kommer det noe vondt,
gir smerten en veldig makt over sinnet. Det gis folk som viser
sig koldblodig under et slagsmål, men er på vei til å dåne når
de skal inn ad døren til tanlægen. — Disse betraktninger fører
imidlertid utover enemerkene for hudsansningen. Smerten hører,
som alt sagt, ikke til de rene hudfornemmelser, men er efter
arten samme sansning som de som kommer nest.

1 I denne sammenheng kan også nevnes den japanske avlivningsmetode,
harakiri. Menn som står mikadoen nær ærer ham ved denne dødsmåten.
Eller høitstående politikere og krigere legger sitt fedrelandssinn for dagen
ved i en kritisk stund å gjøre harakiri. Akten gjøres med stor patos, og det
fortelles eksempler på at selvofringen blir utført i en så henrykt sjelstilstand,
at ingen smertefølelse får jaget bort smilet på lepen hos helten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free